×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Her beiter hvalen på blåkveitelina

Her ser du spermhvalen dykke ned foran linebåten «Øyland» utfor Stø. Den skal ned og stjele blåkveite.

«Øyland» er bare en av flere blåkveitebåter som opplever at spermhval spesialiserer seg på fisketyveri. 

- Helt uvanlig. Trolig har dette aldri skjedd på Norskekysten før, selv om det er til dels vanlig i andre deler av verden, sier hvalforsker Tiu Similä, som for få uker siden fikk fiskerne i området med på å starte kartlegging. Nå er både fiskere fra Stø og Nordmela med på forskningsprosjektet. De melder om «hval overalt».

Som å plukke rips
«Øyland» og andre båter fra de to fiskeværene setter lina i Bleiksdjupet, akkurat der det har vært drevet hvalsafari på sommeren de siste 30 årene. Her har store flokker spermhval samlet seg sommerstid, trolig i hundrevis av år, men aldri før har de gått løs på redskapen til fiskerne.

De store hvalene jakter først og fremst på blekksprut i dypet, men der nede tar de også en og annen blåkveite. Å snappe kveite av lina på grunt vann er imidlertid mye enklere enn å dykke flere hundre meter for å lete etter noe spiselig. Hvalen sparer rett og slett masse krefter på denne måten.

- Vi vet ikke helt hvordan det foregår, men tror at den bare setter underkjeven på lina og skreller av fangsten, omtrent som når ungene plukker rips. Hvis ikke fiskerinæringa finner mottrekk, er vi redd at det plutselig er en mengde hvaler som behersker denne teknikken, og da vil det bli vanskelig å gjennomføre fisket her i framtida, sier Similä til Kyst og Fjord.

- Løsninga må bli noe som enten jager vekk hvalene fra lina eller en teknisk løsning som gjør at de ikke får tak på kveita. Samtidig er vi opptatt av hva som skjer i havet, om det er endringer i økosystemet som har ført til endret atferd. Hvalen går påfallende mye mer grunt enn tidligere år.

Ligger og venter
De smarte hvalene legger seg på vent i nærheten av båtene, og tar det tilsynelatende helt med ro – inntil fiskerne starter draginga av lina. Da blir det liv, hvalen våkner til og når fangstene begynner å nærme seg overflaten, dykker den. Hva som skjer med bruket der nede, kan man bare spekulere i, men resultatet er lett å se: Lange deler av linestubben kan være rensket for fisk.

Første gang dette skjedde, var i 2014, nå ser det ut til å ha blitt en ny trend. Bare natt til tirsdag denne uka skjedde det to ganger, og fredag i forrige uke .

- Hvalen orienterer seg med lyd, og har lært å kjenne igjen lydene når dreggen havner på dekk eller når linehaleren kobles inn. Dermed vet den nøyaktig når det er tid for å gå ned og beite på lina, sier den finske hvalforskeren, som har bodd i Vesterålen de siste 30 årene. Der har hun blant annet vært tilknyttet hvalsafari på Andenes.

LES MER I PAPIRAVISA

På forsiden nå