×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

«Hit, men ikke lengre»

Toget går nå for kystfiskeren dersom han også i fortsettelsen skal ha den plassen han har hatt og fortjener langs norskekysten, i våre fjorder og på fiskebankene. Nå må kystfiskeren markere sine standpunkt og stå opp for seg selv og sin næring, eller så fases han ut.

Roger Hansen er styreleder i Fiskarlaget Nord.

Dette skriver styret i Fiskarlaget Nord i en pressemelding.

- Dette er en sterk påstand, men styret i Fiskarlaget Nord står inne for denne. Styret er dypt bekymret for den norske kystfiskerens framtid, og likeså Norges Fiskarlags legitimitet som stemme på vegne av den tradisjonelle kystfiskeren.

Fylkeslagene, de tradisjonelle kystorganisasjonene i Norges Fiskarlag seiler for tiden i uoversiktlig farvann og opprørt hav. Fiskarlaget Nord står godt i stormen, skroget er sterkt og laget tåler å ligge på været. Samtidig er det ikke utsikter for bedring og mannskapet begynner å murre.

Styret i Fiskarlaget Nord ser med alvorlig bekymring på hvordan den tradisjonelle kystfiskeflåten marginaliseres parallelt med at kystfiskeren mister organisasjonsmessig tyngde i Norges Fiskarlag. Dette er to sider av samme sak. Erfarne organisasjonsfolk signaliserer at nok er nok. Kystfiskeren har vært med hit, men ikke lengre. Skal kystfiskeflåten og kystfiskerens rolle svekkes i organisasjonslivet, på kysten og i kystsamfunnene, så har det formodninger imot seg at det skal skje med den samme kystfiskerens støtte. Det kan oppfattes som at den norske kystfiskeren misbrukes i det som har utviklet seg til et spill om de norske fiskeressursene. 

Utsiktene for et fylkeslag i Norges Fiskarlag

Utviklingen i Norges Fiskarlag sett i sammenheng med utviklingen i fiskeflåten er ødeleggende for fylkeslagene og dermed kystfiskerens posisjon. Havfiskeflåten ved Fiskebåt har fått alle friheter til ekspansjon i Norges Fiskarlag og kan nå agere fritt som stemme på vegne av de flåtegrupper de måtte ønske. Norges Fiskarlag har i realiteten degradert fylkeslagene, som ser ut til å akseptere en mindre betydningsfull rolle i systemet. Det stilles spørsmål ved om det er gjort tydelig nok for kystfiskerne hva man egentlig har gått med på?

Med forventning om bedre service og større gjennomslagskraft både i og utenfor Norges Fiskarlag ser vi at kystfiskere i det større flåtesegmentet flytter seg til havfiskeorganisasjonen. Norske fiskere organiserer seg ikke av takknemmelighet for hva de fikk i går, de stiller seg der utsiktene er størst for å få gjennomslag i dag, eller i morgen. Det må være forventningen.

Rammevilkårene for flåten, med fri fartøyutforming og høye kvotetak, gjør at kystfiskeflåten løpende bygges om til den flåten havfiskeorganisasjonen ønsker å kontrollere. Større enheter med betydelig driftsgrunnlag. Norges Fiskarlag fremstår uten bekymring for utviklingen. Innvendinger mot utvanningen av Finnmarksmodellen og ombygging av kyst- til havfiskeflåte møtes med skuldertrekk og miljøargumentasjon. Hvordan skal en representant for bredden i kystfiskeflåten i Norges Fiskarlag tolke dette? Sett i sammenheng med den organisasjonsmessige tilretteleggingen i Norges Fiskarlag så er det all grunn til bekymring.

I ressursfordelingsdiskusjoner registreres det at kystfiskerne og det store flertallet gjentagende ganger kommer til kort i organisasjonsdebatten. De mest tungtveiende argumenter synes til stadighet å tale for større overføring av ressurser på færre hender. De færre hendene finansierer gjerne det nye kystalternativet, havfiskeorganisasjonen. Mens Fiskebåt styrkes og kan bemanne opp, jobber fylkeslagene stort sett på smertegrensen og knapt det ressursmessig. Situasjon for kystfiskerne blir vanskeligere og vanskeligere.

Norges Fiskarlag aksepterer å bli stadig mer økonomisk avhengig av ett av sine medlemslag. Fylkeslagene tappes for ressurser og står tilbake uten forutsetninger for å konkurrere med et ressursmessig overlegent og mer spisset organisasjonsalternativ. Norges Fiskarlag har avvist alle innvendinger mot utviklingen.

Den organisasjonsfrihet Landsmøtet i Norges Fiskarlag 2017 vedtok var i realiteten en ensidig anerkjennelse av Fiskebåts offensiv i organisasjonen. Utviklingen er villet. Fylkeslagene er slik det fremstår uten mulighet til å bli konkurransedyktige. Hvilken utvikling legger det til rette for?

Fylkeslagene representerer et bredt kompromiss på vegne av en stor bredde av interesser. For den enkelte reder og for den enkelte flåtegruppe kan et bredt kompromiss være vanskelige å akseptere, spesielt dersom alternativet er å stå i et fellesskap der interessene er mer sammenfallende. For at et bredt kompromiss skal være verdt å kjempe for må det følgelig ha større gjennomslagskraft enn alternativet. Slik oppfattes ikke situasjon å være i Norges Fiskarlag.

Hva er til slutt verdien av fylkeslagene for Norges Fiskarlag og Fiskebåt, når kvoter og økonomi er hentet ut? Det er naturligvis medlemmene. Det store flertallet av de norske fiskerne er fortsatt mannskap eller tilknyttet den tradisjonelle kystfiskeflåten. Det er disse som gir Norges Fiskarlag legitimitet som kystens stemme og som gir Fiskarlaget den politiske innflytelse organisasjonen har i dag. Fiskebåt stiller seg også under paraplyen ved behov, det er ikke alltid at pengemakt er nøkkelen til gjennomslag. 

Riktig posisjonering i spillet om fiskeressursene – årsmøtet må avgjøre

Vi står midt i spillet om de norske fiskeressursene. Styret i Fiskarlaget Nord kan ikke uten å agere se på at kystfiskernes stemme blir mer eller mindre kneblet i et utfordret Norges Fiskarlag. Styret har besluttet at det skal arrangeres nytt årsmøte i Fiskarlaget Nord i 2020. Der settes organisasjonsutvikling og ressursfordeling på sakslisten. Det vil være naturlig at årsmøtet herunder diskuterer hvilken organisasjonsmessig posisjonering kystfiskerne i Nord er mest tjent med.

På forsiden nå