×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis

Hjemfallet av trålkvotene

Vi står nå ved et veivalg. Skal vi fortsette å la trålerne, som eies av storkonsern, de største forbrukerne av fiskeressurser for å dekke sine utgifter og de største forurenserne, få lov til å ture fram uten at de bidrar til samfunnet?

Kvotene må tilbake straks strukturtiden er over etter 20 år, vederlagsfritt, mener Hammerfest SV.

Trålkvotene ble i sin tid gitt fiskeindustrien som dispensasjon fra kystfiskekvotene for å gi arbeid til folk på land. Den gang en god tanke, som virket etter sin hensikt. Folk i distriktene ble sysselsatt, familier levde trygt, og kommune og stat hadde skatteinntekter fra dette. Premissen var at det skulle leveres fersk fisk til filetproduksjon på land. Frysing av fisk ombord var ikke tillatt. Etterhvert ble det bygd trålere for fiske ved Grønnland, som drev ombordfrysing.

Arnt Ragnvald Johannessen

Arnt Ragnvald Johannessen, Hammerfest SV

Til og begynne med få fartøy, men etterhvert flere. Ettersom Grønnlandsfisket avtok, og disse trålerne dro der fra fikk de tillatelser til frysing ombord også i Barentshavet. Det ble lempet betraktelig på reglene etter press fra trålrederne, og myndighetene tillot så rederne å bygge store fabrikkskip for filetproduksjon og frysing ombord. Bunnen for levering av ferskfisk til landanleggene falt ut og trykket på å avskaffe hele ordningen er slik vi kjenner den i dag. I dag er det nærmest ingen eller få som leverer i henhold til den opprinnelige intensjonen. Flere store privateide konsern gjør som de vil. Det meste produseres ombord med støtte fra myndighetene. Og verre kan det bli om sjømatindustriutvalgets innstilling tas til følge. Da vil både Deltagerloven og Fiskesalgslagsloven skrotes. Noe som betyr full aksept for at industrien kan eie kvoter og fartøy. Da vil også kystflåten være truet og sannsynligvis bli slukt av storkapitalen.

Veivalg

Vi står nå ved et veivalg. Skal vi fortsette å la trålerne, som eies av storkonsern, de største forbrukerne av fiskeressurser for å dekke sine utgifter og de største forurenserne, få lov til å ture fram uten at de bidrar til samfunnet? Har vi råd til dette? Har vi råd til å la en så stor inntektsskapende næring være på så få hender, der de ikke skaper arbeidsplasser utenom for fiskerne ombord og en håndfull arbeidere på land?                                                                                                           Røkke bygde på 90 tallet verdens største fabrikkskip, som var så effektiv at den alene var i stand til å ta opp hele trålkvoten i Barentshavet. Han ble heldigvis stoppet av Stortinget. Er det en slik tilstand vi ønsker? For det er den veien vi beveger oss om vi ikke tar styring nå. Vil Norge, som nasjon, være tjent med dette? Neppe, derfor må dispensasjonen for fortsatt tråldrift inndras før det er for sent.                                                                     

Rettslig grunnla.

Og har vi rettslig grunnlag for å gjøre dette? Dette kan gjøres trygt av to grunner. For det første er dette en dispensasjon fra regelverket, der premissene for fortsatt drift ikke overholdes. Altså overholder ikke trålerne den opprinnelige avtalen med staten, et klart brudd på avtale som vanligvis i andre situasjoner straffes med inndragninger. Den andre grunnen er at strukturtiden nå er over. Man trenger ikke fornye den. Så enkelt kan det gjøres, om man ikke ønsker å støtte rederne i denne næringen.

 Det finns også andre måter å gjøre dette på.                                                                     

Trålstigen

Dvs en gradvis nedtrapping over noen år av trålkvoten til den inndras. Dette kommer til å ta tid og så lenge kan ikke kysten vente. Presset på utkanten er allerede enorm med nedbygging av infrastruktur og goder som er  nødvendige for at samfunnene skal eksistere. Derfor egner denne modellen seg dårlig.

Strukturtiden er over

Kvotene tas tilbake straks strukturtiden er over etter 20 år. Vederlagsfritt. Trolig den beste løsningen og i samsvar med  intensjonene med ordningen og forskriftene som gjelder og praktiseres i dag. Trenger sannsynligvis ingen rettslig belysning uten om dette.

Gjenkjøp av kvotene  

Etter Hammerfest SVs syn er dette den dårligste løsningen. Gjenkjøp av kvotene anses ikke nødvendig da kvotekostnadene/investeringene i løpet av strukturtiden er av og nedskrevet over skatteseddelen til folk flest. Folket er således eierne av kvotene og trenger ikke betale dem enda en gang.

På forsiden nå