×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Hva skal vi gjøre for å få torsk, flyndre og steinbit tilbake til fjordene våre?

Høyre i Finnmark vil ha en konferanse for å diskutere kystselens innvirkning på fjordfiskebestandene. 

Debatt

Bør kobben forvaltes på en annen måte enn i dag? Det vil Jo Inge Hesjevik og Høyres fylkestingsgruppe i Troms og Finnmark kjøre en konferanse om.  Foto: Arkiv

Norsk havforskning har siden slutten av 80- tallet forsøkt å finne forklaringen på hvorfor tidligere så fiskerike fjorder, fra Finnmark i nord til Agder i sør, har sett en dramatisk nedgang i mange fiskebestander. Overfiske, forurensning, oppdrett og global oppvarming er pekt på som mulige årsaker.

Så langt har vi ikke lykkes med å forklare hva som skjer, og da særlig inne i de grunne fjordene våre.
Norge er ikke alene om å oppleve «tomme» fjorder. Mens Barentshavet leverer tidenes fangster kollapser fiskeriene i de grunne kystnære havene i Norge så vel som i Sverige, Irland og Canada. I alle disse landene gjøres det omfattende forskning. Siden 2006 har Fiskeridepartementet i Canada (DFO) sett på kystselen som en mulig forklaring og mener å ha hatt et gjennombrudd etter det siste 10 – året med forskning.

hesjevik

Jo Inge Hesjevik.

Så hva sier så Canadiske forskere? Hentet ut fra en artikkel i Canadian Broadcasting Corporation, CBC, august 2019.
“Fisheries and Oceans Canada (DFO) har uttrykt en sterk advarsel som setter desimeringen av torskefisk i southern Gulf of St. Lawrence til den raskt voksende selbestanden»
"Med dagens nivå av gråsel i økosystemet, ser vekst i torskebestanden ikke ut til å være mulig»
«DFO´s fiske-biolog, Doug Swain, sier at torske-populasjon nå er omkring 5% av nivået i 1980, og den nedadgående spiralen fortsetter til tross for totalfredning mot et direkte fiskeri på torsk i Gulfen siden 2009»

Jeg kommer fra Porsanger i Finnmark. Porsangerfjorden er trolig den fjorden I Norge som har vært gjennom den mest dramatiske tilbakegangen i landinger av hvitfisk. I perioden 1975-1985 var det landinger på 1000 – 2000 tonn årlig, redusert til 30 – 80 tonn i perioden 1995 – 2005.
I 2006 begynte jeg å se på sammenhengen mellom selbestanden og utviklingen i lokale fiskebestander. Dette engasjementet resulterte i at jeg i 2011 ble invitert av det Canadiske fiskeridepartementet til å delta på en rådgivende konferanse, Halifax 2011. Årsaken til invitasjon var at en i Canada så til andre områder rundt det nordlige Atlanterhavet som kunne vise til lignende negative utvikling som den en så i Canada.

Det faktum at den forskningen som skjer i Canada dokumenterer det fiskere langs norskekysten har hevdet, bør vekke interesse her hjemme. Om det er en mulighet for at canadiske forskere sitter med svaret på hvorfor Oslofjorden og Porsangerfjorden tømmes for torsk, laks, flyndre og steinbit, da bør vi i det minste sette av tid til å høre på hva de har å si!
Jeg har ved flere anledninger prøvd å få Finnmark Fylkeskommune til å avholde en konferanse der forskere med kunnskap på feltet, fra inn og utland, blir invitert og gitt muligheten til å presentere sine arbeid. Det har jeg ikke lykkes med. Nå er vi Troms og Finnmark, fylket med Norges desidert største fiskeriressurser.

I førstkommende fylkesting, 11 mars, kommer jeg på vegne av Troms og Finnmark Høyre til å be om en konferanse med det formål å se på selens påvirkning på fiskebestander i fjordene. Saken kan ha så stor betydning for aktiviteten i mange kyst og fjord samfunn i vår region at dette må prioriteres. Håper derfor at engasjementet fra fiskeriorganisasjoner og bygdelag denne gangen bidrar til å legge tilstrekkelig press på fylket slik at vi lykkes.

På forsiden nå