Kyst og Fjord

Hvem gyter hvor?

Vil lære mer om torsk nær oppdrettsanlegg.

Hvilke typer torsk gyter i nærområdet til oppdrettsanlegg? Det er spørsmålet Havforskningsinstituttet forsøker å få svar  på.

Foto: Inge Bjørn Hansen
  • Tekst:
  • Standard tekst
  • Standard tekst
  • Standard tekst

Havforkningsinstituttet har i dag en artikkel om torsk rund oppdrettsmerder. Saken omhanlder at man forsøker å finne ut hvilke typer torsk som har gyte og oppvekstområder rundt merdene.

"I regn og liten kuling følger Terje van der Meeren Smøla-torsk gjennom oppveksten. Mål: å finne ut om oppdrettsanlegg påvirker torsken i gyteområder.

Mens det blåser kuling i kastene og drypper noen regndråper, sitter forskeren i baugen på den 20 fot store båten og teller hvor mye bifangst som er kommet i rusen. Bakerst noterer tekniker Michal Rejmer ned all fangsten.

Forskerne bruker åleruse fordi de er særlig interessert i å få tak i årets yngel. Disse er så små at de vil kunne unnslippe de store maskene i torskerusen. (Foto: Anders Jakobsen)

Tøft vær

Det er imidlertid torsken i rusene som er mest interessant for forskerne fra Havforskningsinstituttet (HI). Arbeidet er nemlig en viktig del av ICOD-prosjektet, som studerer torsk ved Smøla over tid. Forskerne vil finne ut hvordan etablering av oppdrettsanlegg nær torskens gyte- og oppvekstområder vil påvirke fiskens vandringsmønster, gyting og rekruttering.

Denne dagen skal van der Meeren, Rejmer og den lokalkjente båtføreren Bernt Tysnes innom 13 rusesett på østsiden av Smøla. Totalt har forskerne 30 rusesett stående i sjøen, der hvert sett består av to åleruser i lenke. 13 av dem står ved gytefelt nær to oppdrettsanlegg, og det er tallene fra disse som er mest interessante. De resterende står på den andre siden av Trondheimsleia og er kontrollområder, uten oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet.

Økt bruk av kysten

Med en voksende akvakulturnæring kan områdene langs kysten bli utsatt for større konkurranse mellom fiskeri, akvakultur og andre interesser.

- Derfor er det viktig at vi vet mer om hvordan de ulike aktivitetene påvirker økosystemet langs kysten, sier van der Meeren, som også er på Smøla om våren for å samle torskeegg under gytingen.

Arbeidet til HI-forskeren er en del av et stort prosjekt. På gyteområdene og ved flere oppdrettsanlegg i undersøkelsesområdene har forskerne plassert ut 34 lyttebøyer. De vil registrere bevegelsene til 369 torsk som er merket med en liten akustisk sender.

- Dermed vil vi lære mer om hvordan torsken beveger seg i nærheten av oppdrettsanlegg. Oppsøker noen av dem merdene, eller prøver de å unngå dem, sier van der Meeren.

Sammen med oseanografiske modeller for havstrømmer og informasjon fra eggtoktene om våren, gir disse lyttepostene forskerne bedre forståelse av vandringsmønsteret til kysttorsken.

Verdifulle tidsserier

Ved hvert av de 13 stoppene forskerne drar innom denne dagen er det «same procedure». Først tar de fangsten ut av rusene og legger dem i et kar med saltvann. Fordi det ofte er mye vind i området, får van der Meeren båtfører Tysnes til å kjøre dem i le ved nærliggende holmer der det er kort vei til skjul for fisken som slippes ut igjen. Det er dessuten enklere å arbeide når båten vugger litt mindre.

Etter at bifangsten er talt opp og sluppet ut, sjekker de om torsken er merket fra før. Deretter veies og måles den før den slippes uti igjen. Neste dag gjør de det samme i et av de andre områdene de overvåker, og sånn holder de på i tre uker hver høst frem til 2020.

- Dette har vi holdt på med siden 2015. Ved å gjøre dette systematisk i det samme området over flere år får vi verdifulle tidsserier som gjør at vi kan se endringer over tid, sier van der Meeren.

I tillegg tar forskerne genetiske prøver av i alt 200 torsker.

- Dette kan fortelle oss om det er ulike typer torsk som benytter gyte- og oppvekstområdene ved anleggene. Vi vet jo ikke om vandrende torsk har en annen atferd enn stasjonær, lokal torsk, sier HI-forskeren.

Opprettet 02.11.2018 20:12. Sist oppdatert 02.11.2018 20:13

Kommenter via Facebook

Økte seikvoter Fiskeridirektøren har besluttet å øke maksimalkvotene for fartøy i lukket kystgruppe med hjemmelslengde mellom 11-14,99 meter i fisket etter sei nord for 62°N. 

Fikk mer blåkveite Havfiskeflåten får økt kvoten i fisket etter blåkveite.

Åpner for Hackere Fiskeridirektoratet åpner sine databaser for hackere, når de deltar i en hackekonkurranse som Kartverket nå inviterer til.

Stengt inn til videre Lerøy har valgt å stenge fiskemottaket i Tromvik inn til videre på grunn av mangel på råstoff.

Volumvekst for ørreten Norge har eksportert 31 500 tonn ørret til en verdi av 2,1 milliarder kroner hittil i år.

Endring av sildekvoter i EU-sonen Fiskeridirektøren med melding.

Stopp i seinotfisket Fiskeridirektøren med melding.

Sandberg etablerte selskap Skal tilby tjenester for sjømatnæringen.

Laget veileder for tømming av brønnbåt En veileder for tømming av skyllevann fra brønnbåt tilsatt legemidler mot lakselus er nå utarbeidet.

Økning for seitrålere Fiskeridirektøren med melding.

Nye minstepriser for hummer Minsteprisen for den største hummeren er satt til 250 kroner kiloen.

Økte kvoter Fiskerne på Sør- og Vestlandet får fiske mer leppefisk.

Søker 17 kystfartøy Havforskningsinstituttet ønsker å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode for fire år.

Støtter oppheving av forskrift Nordland fylkes fiskarlag er enig med Fiskeridirektoratet.

Minsteprisene svekkes Minsteprisene på både torsk og sei settes ned for kommende periode.

Tre søkte om krill Da søknadsfristen for nytildelinger gikk ut hadde Fiskeridirektoratet mottar tre søknader.

Pålagt miljøovervåkning etter rømming To oppdrettsfirma er pålagt miljøundersøkelser og utvidet gjenfangst etter settefiskrømminger i Lofoten og Solund.

Utseilingsforbud Det er innført foreløpig stopp i utseiling til fiske etter nordsjøsild i Skagerrak for ringnotflåten. 

Laks på rømmen Fiskeridirektoratet fikk 31. juli melding om rømming i forbindelse med en brann på Cermaqs oppdrettsanlegg i Ryggefjorden i Finnmark.

Leverte laksesild For første gang i historien er det meldt inn en fangst av laksesild i Norge. Ringsnotfartøyet Liafjord hadde 17 tonn av den mesopelagiske arten i fangsten. 

Reduserer seikvotene Stor kyst får redusert sine maksimalkvoter i seifisket. 

Lerøy fikk avslag Fiskeridirektoratet har avslått Lerøys søknad om utviklingstillatelser.

To nye folkemøter To folkemøter står for tur, i Alta og Mandal.

Tre prosent mindre Norges andel av loddebestanden går ned fra åtte til fem prosent.

Åpner Nordlands-fjord for rekefiske Fiskeridirektøren med melding.

Endring av grenser for rekefiske Melding fra Fiskeridirektøren om rekefiske i Finnmark.

Foreslår fiskeforbud i gyteområder Situasjonen for fjord- og kysttorsk på Skagerrakkysten og i Oslofjorden er nå så dramatisk at Fiskeridirektoratet forslår å innføre fiskeforbud i 14 definerte gyteområder på Skagerrakkysten og forbud mot å fiske torsk i Oslofjorden.

Stenging av et område nord for Bjørnøya Fiskeridirektøren med melding.

Mindre oppdrettslaks i elvene Rapport slår fast at det nå er færre elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks.

200 tonn låsmakrell 200 tonn makrell ble satt i lås i forrige uke. 185 tonn står fortsatt usolgt.

PDF-avis

Levert av Open Concept AS