×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Jøviktind-forliset ble aldri gransket

I år er det femti år siden seisnurperen «Jøviktind» gikk ned med syv mann sørvest av Sørøya i Finnmark. Gunnar Rasmussen var nærmeste øyenvitne, og gir her svar på hva han mener årsaken til forliset var.

«FORLISTE»: Mkr «Jøviktind» fra Hammerfest forsvant fra havets overflate på mystisk vis.

Kvelden 10. september 1970 forsvant det 63 fots krysserbygde fiskefartøyet «Jøviktind» fra havets overflate, nesten uten spor. Syv mann ble brått revet bort denne høstkvelden, og de pårørende ble sittende igjen uten svar på hva som skjedde. En ting er sikkert: været var altfor godt til å kunne ha forårsaket dette så plutselige forliset.

En av de pårørende, som mistet to onkler i forliset, etterlyste øyenvitner gjennom en artikkel i Finnmark Dagblad for 13 år siden. Men kom ikke noe nærmere svaret på gåten. Avisen skriver blant annet følgende om selve hendelsen:

««Jøviktind» var en av flere nordnorske fiskebåter som ble borte under uklare omstendigheter under den kalde krigen. Båten forvant utenfor Sørøya i Finnmark i september 1970. Forliset må ha skjedd raskt: Ingen nødraketter ble skutt opp, redningsflåtene kom aldri på sjøen. Skipperen ba heller ikke om hjelp via radioen...»

Teorier og spekulasjoner

Et par år senere ble heving, for å få gransket skipet, etterspurt i Stortinget av Jan-Henrik Fredriksen (FrP). Og besvart av daværende nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap) som viser til endring i sjøloven året før, der Statens havarikommisjon for transport er ansvarlig undersøkelsesmyndighet, og har opplyst at de ikke har planer om heving eller nærmere undersøkelser av en ulykke som ligger så langt tilbake i tid.

Etter forliset var det naturligvis mange teorier og spekulasjoner i avisene om hva denne alvorlige ulykken kunne skyldes. Det var både russisk og norsk marineaktivitet i området på dette tidspunktet. Det ble også hevdet at «Jøviktind» sank fordi båten var overlasta med sei. Samt at en bråttsjø hadde truffet båten.

Kanskje forliset burde blitt belyst i TV2s programserie «Åsted Norge», om de utvidet sitt felt til norske havområder. For det finnes alltid noen som vet noe.

Gunnar Rasmussen fra Andenes vet en god del, for han var et av de nærmeste øyenvitnene til havaristen. Han var da 44 år, og på seinotfiske i området med sin 96 fots lange båt «Tore Junior». I dag forteller 94-årigen dette om hendelsen for femti år siden:

Fikk nota på vengene

– «Jøviktind» og «Ole Elvan», en trebåt bygd i Forra, drev fiske i lag, det vil si at de fisket på samme seivøa med not. Så var det ved et av kastene at «Ole Elvan» måtte bakke opp og ta inn nota, fordi han var kommet foran «Jøviktind». Og med dette fikk han nota på vengene. Jeg ble kontaktet, og vi ble enige om at jeg skulle slepe «Ole Elvan» til Skjervøy.

Øyenvitne

ØYENVITNE: Gunnar Rasmussen fra Andenes var det nærmeste gjenlevende øyenvitnet til det som skjedde like før det plutselige forliset til «Jøviktind». Han var også den første som kom til stedet etterpå. Foto: Liv-Karin Edvardsen

Det var denne forutgående hendelsen som førte til at Gunnar Rasmussen gjorde viktige observasjoner i forhold til det som skjedde like etter. Før han startet slepet, plottet han inn nøyaktig posisjon. Og han la merke til en viktig detalj om bord på «Jøviktind» før han forlot området.

– Håvkranen var lagt oppå nota atte på hekken i båten. Nota kom ikke på havet mer. De hadde hatt bomkast, der var ikke fisk om bord. Vi lå så nært at det så vi. Det gikk rykter, etter forliset, om at «Jøviktind» var overlasta av sei, og gikk ned av den grunn. Men sannheten er at de hadde ikke én sei om bord, understreker andøyværingen.

Han sier det var vanlig prosedyre at når fisket var avsluttet for dagen, så ble kraftblokka lagt oppå nota om bord. Gunnars observasjoner ett døgn etter bekrefter også dette.

Tilbake på Alakstaran

I mellomtiden slepte «Tore Junior» «Ole Elvan» sørover til Skjervøy. Vel framme fikk skipper Gunnar telefon fra Tromsø Radio med spørsmål om han kunne gå til Fugløy og hjelpe en båt med motortrøbbel der.

– Det var mellom Årviksand og Fugløy at båten hadde fått motorstans. Men han hadde fått motoren i gang da vi kom dit, forteller Gunnar.

Etter at forliset av «Jøviktind» var et faktum, var Gunnar den første som kom tilbake til det som kanskje kan kalles et åsted, et døgn etter at han startet slepet herfra.

– Dette var jo på Alakstaran, nordøst på Taran som ligger sydvest av Sørøya, er Gunnars stedsangivelse.

Han forteller at det hadde vært godt vær dette døgnet, med litt vind fra sørøst. Det var lite vrakrester å finne etter båten som var gått ned. Gunnar tenker etter.

– Det ble funnet ei skuffe med barberhøvel og kost i, som tilhørte «Jøviktind», minnes han.

Ole Henrik Dalvik fra Rypefjord, som er bror til to av de omkomne, opplyser at det i tillegg ble funnet en livbøye, en del av egnarhuset og noen bingebord.

Nedrent av russetråler

– Normalt skulle seinota ha flytt opp på havet. Den var ikke å se, og dette viser også at den lå om bord med kraftblokka over da ulykken inntraff. Vi fant bare setteblåsene som vi tok med oss til Tromsø, forteller Gunnar som ikke er i tvil om hva som forårsaket det plutselige forliset.

– Der lå jo en dunge med store russiske sildedrivere, hundrefots opprustede trålere.

Gunnar anslår at han så cirka 20 slike i det samme området, og mener bestemt at «Jøviktind» ble nedrent av en av disse. Det var jo blitt mørkt da ulykken skjedde.

Husker godt

HUSKER GODT: Gunnar husker meget godt detaljene rundt forliset til «Jøviktind». Han var fisker hele livet, og hadde de tre båtene som han har hengende bilder av her. Det var stålbåten «Tore Junior» den røde i midten, han var utfor Sørøya med da forliset skjedde. Foto: Liv-Karin Edvardsen

– Da vi kom nær disse russetrålerne, altså dagen etter ulykken, gjorde mannskapet seg veldig opptatte. De hadde tydeligvis mye å styre med på dekk, til tross for at vi ikke så en eneste fisk der. Det hele fremsto som om de «filmet», at de ville unngå kontakt med oss, fastslår den erfarne fiskeren som har hatt tre store båter og sin arbeidsplass på havet i 58 år.

Mistet begge sønnene

– Da jeg var i avhør i Tromsø, kom det også fram at «Jøviktind» hadde hatt så mye sei om bord. Dette motsa jeg. Jeg var jo nærmeste øyenvitne, jeg var så nær båten at jeg kunne ha hevet ei kastline til mannskapet. Dette ble også nedfelt i loggboka om bord i «Tore Junior», forteller Gunnar Rasmussen.

Brødrene Hans og Kåre Dalvik fra Rypefjord var eiere av «Jøviktind», de hadde overtatt båten av sin far Olaf Dalvik. Kåre var skipper om bord, Hans var og om bord. Denne ulykkesdagen lå også Olaf der og fisket med sjarken «Olemann». 

Olaf ga beskjed til guttene at han gikk i forveien inn til Sørvær. «Da har du middagen kokt til vi kommer», fikk han til svar. Denne samtalen mellom faren og sønnene hørte Gunnar Rasmussen før han satte kursen mot Skjervøy med slepet. Men «Jøviktind» kom aldri inn til Sørvær, og Olaf Dalvik mistet begge sønnene sine. Han hadde en sønn og to døtre i tillegg, som altså mistet sine to brødre. Fem av de syv omkomne var ungdommer i 20 års-alderen.

DE SYV OMKOMNE VAR:

Kåre Dalvik (28 år) fra Rypefjord i Hammerfest

Hans Dalvik (24 år) fra Rypefjord i Hammerfest

Roy Olsen (22 år) fra Rypefjord i Hammerfest

Kåre Balke (24 år) fra Samuelsberg i Kåfjord

Toralv Joramo (57) fra Samuelsberg i Kåfjord

Hans Johansen (23) fra Badderen i Kvænangen

Herulf Nyheim (19) fra Badderen i Kvænangen 

På forsiden nå

Gratis e-avis