×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Kaldere arktis gir vekst i flere bestander

At Barentshavet har blitt kaldere de siste fem årene vises på enkelte arktiske bestander.

Kystvakta på seltelling i vestisen.  Foto: Marius Vågenes Villanger / Forsvaret

Som tidligere omtalt av Havforskningsinstituttet har det helt siden 1980-tallet vært en betydelig temperaturøkning i Barentshavet, men med en motsatt trend de fire-fem siste årene.

– For eksempel var temperaturen i fjor gått tilbake til samme nivå som tidlig på 2000-tallet, forteller HI-forsker Per Arneberg i en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider.

Arneberg leder Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) som nettopp har publisert sin statusrapport om miljøtilstanden i Barentshavet.

– Samtidig som det har blitt kjøligere, har utbredelsen av havis økt, og iskantsonen har trukket seg sørover siden 2016, konstaterer Arneberg.

Bare en pause
Havtemperaturene i Barentshavet varierer naturlig. Det vil si at temperaturene over tid går opp og ned.

–  Denne midlertidige nedkjølingen er med stor sannsynlighet forårsaket av naturlige variasjoner i klimaet. Slike svingninger i klimaet vil alltid være til stede, men det endrer ikke på at oppvarmingen av Barentshavet vil fortsette, sier HI-forskeren.

– Det vil så komme en ny, midlertidig bremsing om rundt ti år, før oppvarmingen skyter fart igjen.

Nedkjølingen har stor effekt
Oppvarmingen frem mot 2016 hadde betydelige effekter på økosystemet i Barentshavet. Sørlige arter bredde seg nordover, og bestandene av arktiske arter gikk nedover.

Nå viser effektene av den midlertidige nedkjølingen seg.

– Det er observert større mengder av arktiske dyreplankton- og fiskearter etter 2016. Dette gir oss bedre kunnskap om hvordan svingninger i klimaet påvirker dette økosystemet, sier Arneberg.

Snøkrabben breier seg ut
De kommersielle fiskebestandene av torsk, hyse, blåkveite og snabeluer er i god forfatning og blir høstet bærekraftig, oppsummerer den nye rapporten.

Snøkrabben har spredd seg vestover siden 2016, og fremstår som et av eksemplene på arter med fremgang.

– Vi antar at snøkrabben har kolonisert det meste av de områdene der det er mulig for den å leve i Barentshavet, men forekomstene i vest og nord er fortsatt for små til å være kommersielt interessante, forteller Arneberg.

Nedgangen i de viktigste sjøfuglbestandene, som for eksempel krykkje og lomvi, har derimot fortsatt, særlig sør i Barentshavet.

– Vi kan ikke konkludere helt sikkert hvorfor dette skjer, men det ser ut til å være knyttet til sviktende næringsgrunnlag. 

– Havet er rent og sjømaten trygg
Barentshavet er i stor grad et rent hav, viser rapporten. Fordi miljøgifter «vokser seg større» oppover i næringskjeden, finner man likevel høye nivå i enkelte dyr på toppen av kjeden, såkalte toppredatorer, som isbjørn.

Men maten fra Barentshavet er ren.

 –  Vi finner lave nivåer av forurensning og sjømaten som blir produsert fra dette området er trygg, avslutter Per Arneberg.

På forsiden nå