×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis

Klart vi kan!

Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge, svarer oppp Kyst og Fjords kommentarartikkel ‹‹Den blå månelandingen››

Jeg har skrevet et leserinnlegg som som svar på kommentarartikkel i Kyst og Fjord. Dette ettersom avisa  betviler muligheten til å lykkes med vekstvisjonen vår, skriver Geir Ove Ystmark.

Av Geir Ove Ystmark

Kommentarartikkelen han svarer på leser du her.

Ystmarks tilsvar

I 1999 slapp Det kongelig norske videnskapers Selskap og Norges tekniske Vitenskapsakademi en rapport om vekstmulighetene i norsk marin næring. De anslo at næringens verdiskaping skulle stige fra i underkant av 50 milliarder i år 2000 til over 150 milliarder i år 2020. Fasiten ble mer enn 100 milliarder bare på sjømaten. I tillegg en formidabel vekst i teknologiselskap, fartøy og biomarine næringer. Forskerne bak rapporten traff altså rimelig godt. Mange mente den gang at tallene de presenterte var astronomiske og utenfor enhver realitet. 
Nylig slapp forskere ved Universitet i Stavanger en ny rapport som viser hvilke investeringer som må til for å lykkes med et blått taktskifte. Dobling frem mot 2030 er vår ambisjon. 
Akkurat som ved årtusenskiftet er det pessimister der ute. Både Hage i Fiskeribladet og Erik Jensen i Kyst og Fjord er skeptiske. For min del er jeg optimist. Havet er rikt på ressurser. Mulighetene i å utvikle både nye og eksisterende marine næringer er nært grenseløst. Det forutsetter selvsagt vilje til endringer og en politikk for å utløse potensialet. Kanskje er det sistnevnte som skaper uroen. 

Mens Hages bekymring er knyttet til at fiskeindustrien ikke kan tilby attraktive arbeidsplasser synes Jensen å være mer fokusert på om det er mulig å øke produksjonen uten at det gir for store fotavtrykk. Jeg mener begge tar feil. 

Fremtidens fiskeindustri bør ikke basere seg på underbetalte arbeidstakere slik det ser ut til at Fiskeribladets redaktør mener er forutsetningen. Digitalisering og robotisering må om Norge skal beholde sin konkurransekraft være en viktig del av svaret. De seriøse bedriftene i Norge er allerede der. Og vi som organisasjon er tydelige på at vi ikke kan ha en konkurranse ned mot bunnen. Derfor samarbeider vi tett sammen med fagbevegelsen. 

Det er imidlertid ironisk at investeringene i fiskeindustrien er rekordhøye samtidig med at redaktøren i et fiskeritidsskrift raljerer med mulighetene for økt bearbeiding i Norge. 

En sterk norsk fiskeindustri vil også være en forutsetning for at vi lykkes med å utvikle det biomarine eventyret. Det som en gang var avfall har allerede blitt til verdifulle råvarer. Skal vi industrielt lykkes med å bygge en industri rundt biråvarene så forutsetter det at vi bearbeider fisken i Norge. Med samfunnets fokus på at sirkulær økonomi er ikke jeg i tvil. I fremtiden bringes hele fisken på land, og vi nyttiggjør både fiskefileten og biråvarene til godt betalte produkter. I tillegg utvikler vi nye havnæringer. Høsting på trofisnivå, dyrking og høsting av tang, tare og alger. 

Et slikt skifte vil selvsagt kreve endringer. I dag er vi mentalt fokusert på fiskeren og råvaremarkedet. Rammebetingelsene slutter ved kaikanten. Jeg forstår derfor at enkelte vegrer seg for å ta debatten om hvordan vi kan lykkes med et blått taktskifte. Endringene som må til rykker med det vante. 

Jensens bekymring for bærekraften bør vi derimot lytte til. Ikke fordi det er umulig å forene vekst og miljømessig bærekraft. I seg selv vil det å produsere mer sjømat være et viktig virkemiddel i klimakampen. Dyrking og høsting av fôrråvarene i norske havområder det samme. På tross av det har også de marine næringene oppgaver som må løses hvis vi skal lykkes. Elektrifisering av fartøy og anlegg og biologiske utfordringer for å nevne to. 

Skal havbruksproduksjonen øke vesentlig så må det skje sammen med en industriell utvikling. Farten på innovasjonen er stor. Med ansiktsskanning av laksen slik at den får individuell behandling, utvikling av en laks som er resistent mot lakselus og systemer for oppsamling av avføring og fôr i sikte så er jeg sikker på at næringen kommer til å lykkes. Økt vekst i Norge er også en forutsetning for å unngå at næringen går på land og bort fra kysten. Derfor har vi alle alt å vinne på å lykkes met et blått taktskifte!

På forsiden nå