×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Krabbekongen og fremmedarbeideren

Debatt

- Når Lyder nå også initierer et angrep på rettsvesenet, er det en reaksjon på at en litauisk arbeider tok til motmæle mot ham ved å reise sak, skriver Magnar Mikkelsen i dette debattinnlegget.

Lille julaften falt det som kjent i Øst-Finnmark Tingrett i Vadsø dom i en sivil sak ført av en ikke navngitt litauisk arbeider mot Svein Vegar Lyder på Veidnesklubben. der Lyder driver både fangst og kjøp og salg av kongekrabbe. Fordi detaljene er så viktige i denne saka, gjengir jeg dens hovedpunkter her: Litaueren begynte å arbeide hos Lyder 1. juni 2018, og fikk sparken av ham et år og en dag senere. Lyders begrunnelse for avskjeden var at arbeideren skulle ha: 1) Unnlatt å komme på jobb; 2) ha vært full på jobb, 3) ha truet andre ansatte, og 4) å ha nekta å komme på jobb en enkelt dag.

Magnar Mikkelsen

Magnar Mikkelsen, Veidnesklubben

      I følge det avisreferatet som jeg bygger på, (iFinnmark 24.12.), var arbeidsavtalene på Lyders bedrift i det vesentlige særdeles utydelige, og de fleste muntlige.

      Den litauiske arbeideren saksøkte Svein Vegar Lyder for ulovlig oppsigelse, og vant i Øst-Finnmark tingrett fram med alle sine krav og påstander; tingretten avsa dom for at Lyders oppsigelse av arbeideren var ugyldig, og at Lyder derfor må betale arbeideren:      1

      A) 170.968 kroner for overtid som arbeideren hadde utført, men ikke fått betaling for;

      A) 280.000 kroner for den skade Lyders oppsigelse har påført ham; og

      C) Som tapende part må Lyder Fisk AS til det offentlige betale alle sakas omkostninger, på til sammen 385.469 kr.

      Den samla summen (A, B og C) av utgiftene for Svein Vegar Lyder for hans adferd overfor den den litauiske arbeideren, blir derfor på 836.477 kr., og den summen burde han ha råd til å betale. I følge sine egne – riktignok diffuse - offentlige angivelser, har hans tre bedrifter, på Veidnesklubben, i Dyfjord og på Skjånes i årene 2017-2019 hatt en omsetning på opp imot 200 mill. kr.

      Utover dommens tall i kroner og ører, finnes det ved den implikasjoner langt utover sted og tid. En indikasjon på disse perspektivene ligger i noen ord i fiskeriavisa i Kyst og Fjord og Fjord 27. desember: Lyder sier at «han ikke vil finne seg i resultatet fra rettssaken, og varsler anke.»

      Nøkkelen til en videre forståelse av dommens perspektiver, og av Svein Vegar Lyders personlige og forretningsmessige mentalitet og metoder, ligger i den enkle setningen: «han vil IKKE FINNE SEG I dommen.»

   Jeg er født og oppvokst på Veidnes (postadresse 9717 Veidnesklubben), har bodd her de siste 46 årene, og har fra arbeidsrommet utsikt til havneområdet, med virksomheten der, inkludert Svein Vegar Lyders. Fordi Lyder har lagt et tabupanser over all sin aktivitet på sjø og land, har jeg ikke primærkunnskap om bedriftens indre liv, men fordi han hemningsløst har eksponert seg gjennom hundrevis av replikker på Facebook, har jeg en omfattende kunnskap om hans sjeleliv. Derfor ser jeg at hans bemerkning om at han «han vil ikke vil finne seg i dommen», føyer seg inn en markant tendens i all hans offentlige framtreden. Han framstiller seg sjøl som et idol og en martyr, mens samfunnet - «Det Offentlige» - framstilles som selve «Det Onde» i tilværelsen. Han er systematisk i sine angrep på det sivile samfunn og noen av dets organiserende, demokratiske institusjoner og verdier. Han tér seg som en surgubbe og legger all skyld på «Det Offentlige» for alle sine indre og ytre plager. Ved en bestemt anledning beskyldte han indirekte samfunnet for et uaktsomt drapsforsøk, men viser ikke til ett eneste steds- og tidsangitt tilfelle av forsøk på straffbare handlinger - «kriminalisering» som han kaller det - av seg sjøl og sin familie. Han forteller ikke hvordan et «sinnsykt press» kunne sees eller høres; sier ikke når og hvor påstått en «forfølgelse» av ham skal ha skjedd; han opplyser ikke hvilken etat eller person som «mistenkeliggjør» ham. Han påstår at Kystvakta, mattilsynet og fiskeridirektoratet «hang over» ham, og at politiet drev «overvåking».

      Den lyderske forståelse av «Det Offentlige» er identisk med det vi andre opplever som samfunnet, fellesskapet. Innen det sivile samfunn er det bare i Finnmark hundrevis av personer som i kraft av sitt yrke skal passe på at lov og orden opprettholdes. De jobber på kystvaktas båter, de er konsulenter innen mattilsynet, og betjenter innen politiet. Svein Vegar Lyder insinuerer at et stort antall av disse medborgerne «kriminaliserte og forfulgte oss (han og familien) på det groveste og mistenkeliggjorde alt vi gjorde så altoppslukende at det holdt på å ta livet av meg».

      Disse offentlige tjenestemenn og -kvinner er det at Svein Vegar Lyder forsøker å forfølge og kriminalisere. De er nøkkelpersoner i vårt rettssamfunn og praktiske garantister for at rettssamfunnet fungerer. Disse for samfunnet så sentrale personene er det at multimillionæren Svein Vegar Lyder i tallrike innlegg på Facebook, og ved påstander gjennom mediene gjennom 5 – fem (!) – år har hånt, forfulgt og trakassert: Han er den i Finnmark som hyppigst gjennom de siste årene har angrepet fellesskapet med sine vulgære ord og begreper.

      Når Lyder nå også initierer et angrep på rettsvesenet, er det en reaksjon på at en litauisk arbeider tok til motmæle mot ham ved å reise sak, og vinne, Ingen andre av Lyders ansatte på land og hav har tidligere opponert offentlig mot ham, og nå kopierer han kvalkongen Svend Foyns metode fra epoken med utryddelsen av storkvalene utafor Finnmarkskysten for 150 år siden: «Modsigelser taalte han ikke.» Motsigelser mot Svein Vegar har heller ikke – bokstavelig talt! – forekommet en eneste gang i da ca. 100 intervjuer med og reportasjer om ham i de lokale media i Finnmark. Det er dette og andre perspektiver nevnt i denne artikkelen at dommen i Øst-Finnmark bør leses.

På forsiden nå