Kyst og Fjord

Krever stopp i giftdumping

Norges Fiskarlags landsstyre krever umiddelbar stopp i utslipp av giftige avlusningskjemikalier i havet. Utslipp av legemidler mot lakselus har lenge vært den største utfordringen for god sameksistens mellom norsk fiskeri og oppdrettsnæring.

Fra behandlingen av saken i Landsstyret onsdag formiddag.

Foto: Jan-Erik Indrestrand
  • Tekst:
  • Standard tekst
  • Standard tekst
  • Standard tekst

I vedtaket konstaterer Landsstyret at det er sannsynliggjort at bruk av legemidler mot lakselus er ødeleggende for havmiljøet, bestander av krepsdyr, og dermed også for viktige fiskerier.

For å få bedre kunnskap om sammenhengen mellom legemiddelbruk og episoder med døde krepsdyr ber Norges Fiskarlag nå om at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet innhenter aktuelle driftsprotokoller fra havbrukssektoren. Siden protokollene kan bli slettet eller brent etter tre år, er dette et arbeid som umiddelbart må settes i gang, påpekes det i vedtaket.

Landsstyret understreker at Norges Fiskarlag ønsker en god og kunnskapsbasert sameksistens med andre næringer, ikke minst med oppdrettsnæringa. Forutsetningen er likevel at virksomheten ikke må ødelegge for havmiljøet eller for fiskerne.

Må ivareta miljøet

Styret konstaterer at lusemiddelregelverket, slik det blir praktisert per i dag, ikke ivaretar hensynet til havmiljøet, krepsdyrbestander og fiskerne. Landsstyret i Norges Fiskarlag ber derfor om at politikere og forvaltning nå tar umiddelbare grep for å sikre at lusemiddelregelverket utformes og praktiseres på en måte som faktisk ivaretar disse hensynene.

Kunnskapsstatus

- Vi vet nå at de fleste legemidler mot lakselus er langt mer problematiske for livet i sjøen enn tidligere antatt. Krepsdyr som hummer, reke, krill og raudåte er særlig utsatt. Det har til og med vist seg at legemidler mot lakselus kan være så giftige at det ikke er mulig å oppdage eller påvise dødelig dose i laboratoriet etterpå, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

Han viser til at stoffene deltametrin og azametifos ser ut til å være særlig problematiske, spesielt når de brukes i sammenheng. Også hydrogenperoksid har vist seg å være langt mer giftig enn mange har trodd.

Behandlingsvann med hydrogenperoksid har vist seg å være tyngre enn saltvann, slik at det kan synke relativt konsentrert ned mot sjøbunnen der rekene er.

Langvarig arbeid

Norges Fiskarlag har med bakgrunn i mange tilfeller av døde krepsdyr iverksatt egne undersøkelser. Fiskarlaget har på den bakgrunn dokumentert en rekke tilfeller som viser at legemiddelbruken i mange tilfeller ikke blir meldt inn til myndighetene, slik oppdretter er pålagt. Det har dessverre igjen bidratt til at forskningsmiljø og forvaltning lenge undervurderte miljøeffektene. For å få sikrere kunnskap om forholdet mellom lusemiddelbruk og massedød av krepsdyr er det derfor viktig å få innsyn i driftsprotokollene på aktuelle oppdrettsanlegg.

Selv om bruken av legemidler har gått betydelig ned de to siste årene, brukes fortsatt om lag 10 ganger mer enn i 2007. Problemet er derfor fortsatt stort.

Dagens lusemiddelregelverk

Lusemiddelregelverket, som Nærings- og fiskeridepartementet innførte våren 2017, viste seg å bli langt mindre restriktivt enn det Fiskeridirektoratet opprinnelig foreslo. Ingen av direktoratets forslag om regulering av legemidler i kombinasjon ble tatt med i departementets høringsforslag. Det ble i høringsforslaget heller ikke lagt opp til at «ikke godkjent bruk» skulle rapporteres, det ble ikke stilt konkrete krav til ansvarliggjøring av fiskehelsepersonell og det ble ikke stilt konkrete krav til hva som skulle regnes som uakseptable effekter på det marine miljøet. Etter høringen ble det foreslåtte avstandskravet mellom rekefelt og utslipp fra brønnbåt redusert fra 1000 meter til kun 500 meter.

I stedet besluttet departementet at de overnevnte miljøhensynene skulle ivaretas gjennom fiskehelseveterinærenes foreskriving/bruk av legemidler og Mattilsynets legemiddelkampanje. Rapporteringen av legemiddelkampanjen sommeren 2018 viste dessverre at fiskehelseveterinærene ikke var i stand til å ivareta hensynet til havmiljø og fiskeri.

Miljøforvaltningen besluttet allerede i 1999 at bruk av legemidler mot lakselus ikke skulle vurderes etter forurensningsloven. I stedet skulle hensynet til miljøet ivaretas gjennom veterinærmyndighetenes regelverk. Selv om forurensningsloven nå kan bli gjort gjeldende er det (så vidt Fiskarlaget kjenner til) fortsatt ikke satt spesifikke vilkår for legemiddelbruk eller utslipp fra brønnbåt for en eneste kommersiell oppdrettslokalitet. Det kan derfor stilles spørsmål ved grunnlaget for Fiskeridirektoratets beslutning, om at utslipp fra brønnbåter som driver kjemisk behandling mot lakselus ved anlegg, skal «komme inn under oppdrettsselskapets utslippstillatelse».

Dagens lusemiddelregelverk er, som vist til ovenfor, ikke veldig restriktivt. Samtidig virker det ikke som om gjentatte brudd på dette regelverket blir påtalt og sanksjonert fra forvaltningens side. Tvert imot konstaterer vi at enkelte oppdrettsselskap nå har krevd at rekefelt må fjernes fra kartene, slik at det kan bli anledning til å bruke lusemidler enda mer fritt.

På dette grunnlaget konstaterer altså Norges Fiskarlag at lusemiddelregelverket, slik det blir praktisert i dag, ikke ivaretar hensynet til miljøet og fiskerne. Det må politikerne og forvaltningen rette opp så snart som mulig.

Opprettet 19.09.2018 12:42. Sist oppdatert 19.09.2018 12:42

Kommenter via Facebook

Volumvekst for ørreten Norge har eksportert 31 500 tonn ørret til en verdi av 2,1 milliarder kroner hittil i år.

Endring av sildekvoter i EU-sonen Fiskeridirektøren med melding.

Stopp i seinotfisket Fiskeridirektøren med melding.

Sandberg etablerte selskap Skal tilby tjenester for sjømatnæringen.

Laget veileder for tømming av brønnbåt En veileder for tømming av skyllevann fra brønnbåt tilsatt legemidler mot lakselus er nå utarbeidet.

Økning for seitrålere Fiskeridirektøren med melding.

Nye minstepriser for hummer Minsteprisen for den største hummeren er satt til 250 kroner kiloen.

Økte kvoter Fiskerne på Sør- og Vestlandet får fiske mer leppefisk.

Søker 17 kystfartøy Havforskningsinstituttet ønsker å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode for fire år.

Støtter oppheving av forskrift Nordland fylkes fiskarlag er enig med Fiskeridirektoratet.

Minsteprisene svekkes Minsteprisene på både torsk og sei settes ned for kommende periode.

Tre søkte om krill Da søknadsfristen for nytildelinger gikk ut hadde Fiskeridirektoratet mottar tre søknader.

Pålagt miljøovervåkning etter rømming To oppdrettsfirma er pålagt miljøundersøkelser og utvidet gjenfangst etter settefiskrømminger i Lofoten og Solund.

Utseilingsforbud Det er innført foreløpig stopp i utseiling til fiske etter nordsjøsild i Skagerrak for ringnotflåten. 

Laks på rømmen Fiskeridirektoratet fikk 31. juli melding om rømming i forbindelse med en brann på Cermaqs oppdrettsanlegg i Ryggefjorden i Finnmark.

Leverte laksesild For første gang i historien er det meldt inn en fangst av laksesild i Norge. Ringsnotfartøyet Liafjord hadde 17 tonn av den mesopelagiske arten i fangsten. 

Reduserer seikvotene Stor kyst får redusert sine maksimalkvoter i seifisket. 

Lerøy fikk avslag Fiskeridirektoratet har avslått Lerøys søknad om utviklingstillatelser.

To nye folkemøter To folkemøter står for tur, i Alta og Mandal.

Tre prosent mindre Norges andel av loddebestanden går ned fra åtte til fem prosent.

Åpner Nordlands-fjord for rekefiske Fiskeridirektøren med melding.

Endring av grenser for rekefiske Melding fra Fiskeridirektøren om rekefiske i Finnmark.

Foreslår fiskeforbud i gyteområder Situasjonen for fjord- og kysttorsk på Skagerrakkysten og i Oslofjorden er nå så dramatisk at Fiskeridirektoratet forslår å innføre fiskeforbud i 14 definerte gyteområder på Skagerrakkysten og forbud mot å fiske torsk i Oslofjorden.

Stenging av et område nord for Bjørnøya Fiskeridirektøren med melding.

Mindre oppdrettslaks i elvene Rapport slår fast at det nå er færre elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks.

200 tonn låsmakrell 200 tonn makrell ble satt i lås i forrige uke. 185 tonn står fortsatt usolgt.

Reke toppet statistikken Reka toppet statistikken over frosne sjøprodukter i forrige uke.

Disp på notseien Mattilsynet dispenserer fra kravet om bløgging/sløying av notfanget sei som innfryses rund.

Lavere pris mel og olje - Fortsatt reduksjon i minsteprisene til mel- og olje, melder Sildelaget.

Skjerper inn Norges Råfisklag skjerper kravene til fiskekjøperne.

PDF-avis

Levert av Open Concept AS