×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Krill tålte lusemiddel dårlig

En halv promille av «laksedosen» var dødelig for krillen.

En av de vanlige krillartene i norske farvann: Meganyctiphanes norvegica. Foto: Kjartan Mæstad, Havforskingsinstituttet

– Av de artene forskinga har undersøkt til nå, er krillen den mest følsomme, sier doktorgradsstipendiat Rosa Escobar-Lux og sikter til sin nyeste studie. Det melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Hydrogenperoksid er et middel mot lakselus som blir tilsatt vannet fisken svømmer i. Enten i merden eller i brønnbåt. I begge tilfellet ender stoffet i sjøen der det blir tynna ut og etter hvert brutt ned. Forskerne undersøker derfor hvordan andre arter enn laks og lus tåler stoffet.

Kunnskapen fra dette forsøket gikk inn i en ny, omfattende rapport der forskerne undersøkte 79 tilfeller av massedød krill.

Står kystnært mens det er mye avlusing

– Krillen er en viktig art både til havs og langs Norskekysten. Særlig mellom januar og mai står den nær kysten. I samme periode har bruken av hydrogenperoksid tradisjonelt vært høy, forklarer forskeren.

Tidligere har forskningsteamet hennes undersøkt effekten på raudåte, hummer, sukkertare og ulike rekearter. Det er første gong de tester krill.

Når blir badet giftig?

– I dette forsøket har vi overvåket krillen i to døgn etter eksponering i en time. Dermed finner vi hvilken dose som er akutt giftig, og hvilken dose som kan ta livet av de på sikt, sier Escobar-Lux.

For å finne den svakeste, dødelige dosen, badet forskerne seks grupper krill i sjøvann med ulike konsentrasjoner hydrogenperoksid. Det sterkeste badet hadde 1700 milligram per liter vann – det er dosen laksen får tilsatt i merden.

Etter en time fikk overlevende krill komme tilbake til kar med friskt sjøvann. Der gikk de altså i to døgn.

– En konsentrasjon på ti prosent av laksedosen tok livet av all krillen i løpet av den første timen, sier Escobar-Lux.

En totusendel var farlig på sikt

Dei regner seg fram til at 1,9 prosent vil være akutt dødelig for halvparten av krillan. Dette er et standardmål for giftighet som forskerne kaller LC-50 – dosen som dreper halvparten av forsøksdyrene.

– Mengden hydrogenperoksid som er dødelig for krillen to døgn etter eksponering, er 0,86 milligram per liter, eller en halv promille av laksedosen, sier Escobar-Lux.

I sjøen vil lusemiddelet stadig bli tynnet ut med avstand fra utsleppspunktet. Det er i praksis strømforholdene som avgjør hvor fort det går.

Betyr ikke at all krill er dødsdømt

– Hva forteller funnene fra laboratoriet om krill og hydrogenperoksid ute i sjøen?

– Denne forskingen sier ikke at vi kommer til å finne slike konsentrasjoner av hydrogenperoksid utenfor en oppdrettsmerd. Den forteller at dersom krill kommer i kontakt med gitte mengder lenge nok, kan de ta skade av det, forklarer forskeren.

En times eksponering er likevel ikke tilfeldig valgt. Annen forskning har modellert avlusing i merd og beregnet konsentrasjoner på 100mg/l i overflatevann opptil to kilometer fra oppdrettsanlegg i flere timer.

– Vi mener det er ei relevant eksponeringstid ut fra det vi vet om nedbryting av stoffet og det modellene forteller oss om fortynning. Men på dette trenger vi mer forsking, gjerne også feltforsøk, sier Escobar-Lux.

Andre modelleringer ved HI viser at det er store lokale forskjeller på hvor fort fortynningen går. Det skjer også langt raskere fra en brønnbåt i fart enn fra ei merd.

Død krill flyter i land – men oftere enn før?

Fortellinger om store mengder krill som strander går tilbake til starten av 1900-talet. 

De siste årene har det kommet langt flere slike rapporter fra publikum, som HI nylig har gått nøye gjennom i en stor rapport.

Forskerne veit ikke om fenomenet skjer oftere, eller om folk bare er mer oppmerksomme på det.

I tre av 79 tilfelle kunne forskerne si at lusemiddel var en sannsynlig årsak til strandinga. Men da var det brukt andre stoffer enn hydrogenperoksid.

I noen tilfeller var det ikke mulig å utelukke en sammenheng, og i mange av tilfeller var det lite sannsynlig fordi det ikke var rapportert om avlusing i nærheten.

Del av økende kunnskap

– Kunnskap vi henter inn gjennom labforsøk, er en forutsetning for å gjøre den typen undersøkninger. Til nå har ingen visst hvordan krill tåler lusemiddel, sier Escobar-Lux.

– Med den nye kunnskapen om hvor følsom krill er for hydrogenperoksid, kan vi altså ikke utelukke at avlusing kan medvirke til krilldød. Det store spørsmålet er i hvilken grad hydrogenperoksid eventuelt overlapper med krill i tid og rom. Dette er noe vi jobber videre med, sier Escobar-Lux.

De nye resultatene er del av HI sin økende kunnskap om hvordan ulike lusemiddel virker på ville arter. 

På forsiden nå