×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Kun fiskere som klarer aktivitetsplikt

Debatt

Tor Mikkola og Nordkapp Sp vil ha strengere regler om hvem som skal få delta i kongekrabbefangsten.

Når det gjelder fiskeriforvaltning, så har det vært et grunnleggende prinsipp at man utreder nye forslag i samråd med forskere, fiskeriorganisasjoner og andre organisasjoner.  Dette er en rett og en plikt fordi man forvalter fellesskapet ressurser.

Det er vel liten tvil når man ser dagens fiskerinæring, at formålet i havressursloven ikke er fulgt i stor nok grad, da de fleste fiskerisamfunn sliter mens mestepartene av ressursene fiskes av havgående fartøy og sendes ubearbeid ut av landet. 

Formålet i Havressursloven er klar:

Formålsparagraf §1
Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.

Og §2 hvem som har rett
Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.

Det man også kan slå fast, er at man i altfor liten grad legger det folkeretslige kravet fra samer som urfolk til grunn for fiskeriforvalningen. Norges lover er klar på dette området. 

Da kan jeg minne om Norges internasjonale avtaler om urfolk i forhold til Havressursloven § 6.Tilhøvet til folkeretten

Lova gjeld med dei avgrensingane som følgjer av internasjonale avtalar og folkeretten elles.

Og man kan se det i § 7.Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn

Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei viltlevande marine ressursane.

Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på …..

 g) at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle grunnlaget for samisk kultur

Og i havressursloven §11

I område som er omfatta av deltakerloven § 21 tredje ledd,​1 skal det ved tildeling av kvotar av viltlevande marine ressursar, og ved andre former for regulering av desse ressursane, leggjast vesentleg vekt på samisk bruk og kva denne bruken har å seie for samiske lokalsamfunn

Dette er også fastslått i formålsparagrafen i deltagerloven § 1 a.Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Så lenge den Norske stat holder fast ved at samer er et urfolk og Staten har underskrevet internasjonale avtaler som forplikter til å legge til rette for samisk språk, kultur og næringer. Vil man være forpliktet til å ta hensyn til samisk næringsliv og levemåter når man forvalter ressurser der det er samisk bosetning. Det er ubestridt at en stor del av befolkningen som lever ved kysten i nord er sjøsamer.

Stortinget har nå vedtatt å åpne for at båter utenfra kvoteområdet skal få fiske krabbe i kvoteområdet. Dette ut fra et benkeforslag (dok 8 forslag) .

Hær bryter man allerede med både tidligere praksis innen fiskeriforvaltning og man er på kant med havressursloven som nok pålegger å forvalte ressursene etter å tillegge seg best mulig kunnskap om endringer, før man gjennomfører de.

Det er også et brudd med både havressursloven og deltakerloven at man ikke har hensyntatt innspill fra sametinget eller konsekvensutredet virkningen for samisk bosetning og næringsliv i de områdene som er berørt. 

Det tredje er selve forvaltningsprinsippet. Det har vært et helt klart forvalningsprinsipp at de som er påført store tap som konsekvens av at man ønsker å forvalte krabben som en ressurs øst om 26 grader (Nordkapp), skal få utnytte den som ressurs. Dette er klart beskrevet i Høringssvar forslag om å utvide deltakelsen i den kvoteregulerte fangsten av kongekrabbe, fra Fiskeridirektoratet 25.09.2019

Der skriver de følgende:

«I høringsbrevet fra NFD er det påpekt at en økning i deltakelsen i det kvoteregulerte området vil endre forutsetningene for forvaltningsprinsippene i kongekrabbeforvaltningen og prinsippet om at de som fikk sitt opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden er de som skal ha størst rett til å høste av den. 

Dersom man går vekk fra de opprinnelige prinsippene som ligger til grunn for kongekrabbeforvaltningen, så er det vanskelig å se at fartøy tilhørende utenfor Vest-Finnmark ikke vil ha tilsvarende argumenter for å kreve deltakelse i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark.

Forvaltningen har i samarbeid med næringen de siste årene arbeidet for å øke lønnsomheten og profesjonaliteten i kongekrabbeforvaltningen, og har innført flere tiltak med tanke på dette. Vi nevner innføring av nedre lengdegrense på fartøy for å delta i fangst og kvotetildeling etter omsetning av annen fisk. 

Ved en utvidet deltakelse i det kvoteregulerte fangsten av kongekrabbe i Øst-Finnmark som foreslått, må det også påregnes at det i løpet av relativt kort tid vil tilkomme nye aktører, slik at det i realiteten kan bli langt flere nye fartøy enn de 179 som NFD legger til grunn. 

Konsekvensen av økt deltakelse kan resultere i at det må innføres strengere vilkår for å tildeles kvote og at kvotestigen må endres for å opprettholde lønnsomhet for den enkelte. Kongekrabbekvoten har vært fastsatt høyt i noen år, men er nå på vei ned og vil ifølge Havforskningsinstituttet (HI) stabilisere seg på et lavere nivå.»

Også Fiskarlaget omtaler dette i et høringsuttalelse Dato: 04.12.2018 Forslag til regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26°Ø mv. i 2019

Norges Fiskarlag uttaler at de er prinsipielt mot etablering av åpne grupper der bosted skal være avgjørende for om man får adgang til å delta eller ikke. Prinsippet om at fisket skal forbeholdes fiskere og fartøy som plages av krabbens tilstedeværelse under utøvelse av fisket etter andre arter må fortsatt gjelde

Havressursloven er også klar på at slike ressurser skal komme de fiskeriavhengige samfunnene til gode. Havressursloven: Formålsparagraf §1
Formålet med lova er å sikre ei bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.

Det er da vanskelig å forsvare at kommuner utenfor kvoteområdet som Alta og Hammerfest går fremfor kommuner som Kvænangen og Skjervøy, når man skal gi båter i tilfeldige kommuner muligheter til å delta i fisket etter krabbe i kvoteområdet. 
Fiskeri i disse kommunene har relativ liten betydning for samfunnet enn i de andre kommunene. Dette fordi Alta er en typisk innenlands kommune med hovedfokus på handelsliv og entreprenører, og Hammerfest er oljebyen i nord. Det er enda mer merkelig at man bruker argumenter som at fiskerisamfunnene avfolkes, for så å forfordele kommuner som ikke er så fiskeriavhengig istedenfor kommuner på kysten som er totalt fiskeriavhengig.

Nordkapp Senterparti oppfordrer Senterpartiet sentralt til å jobbe for følgende:

(I prioritert rekkefølge)

1. Stoppe vedtaket i stortinget om at båter utenfra kvoteområdet skal få kvote i kvoteområdet.

2. Jobbe for det kun er de som klarer aktivitetskravet inne i kvoteområdet, som kan få kvote i kvoteområdet. Slik at man følger tidligere forvaltningsprinsipp, at de som er plaget av krabben skal få utnytte denne ressursen

3. Utrede å flytte kvoteområdet vestover til Kvænangen.

På forsiden nå