×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis

Kutter 40 kubikk diesel på lugaroppvarming

«Nordhavet» beregner å spare diesel for over 300.000 kroner i året ved å varme opp innredninga med kjølevann fra hovedmotoren.

Skipper på «Nordhavet» Jørn Hermansen viser frem det lille som er synlig av det ganske omfangsrike renseanlegget.  Foto: Erik Jenssen

Erik Jenssen
erik@kystogfjord.no

Vannbåren varme er så langt ikke vanlig til oppvarming av kystbåter. Men etter hvert som kystbåtene begynner å anta voksen størrelse, vil dette bli en løsning man ser oftere, spår Jarle Gunnarstein ved Larsnes Mek.

- Vi har installert slike anlegg på større båter i ti år nå, og jeg ser for meg at det blir gjort på flere båter fremover, sier Gunnarstein. 

Flere hundre tusen
Besparelsene ved et slikt anlegg er betydelige. Seniorrådgiver Carina Falck Esaiassen i Maritime Competence AS sier at man alt avhengig av tilgangen til landstrøm regner med å spare mellom 40.000 og 46.500 liter diesel i året. Det utgjør mellom åtte og ti prosent av båtens samlede årlige oljeforbruk. Basert på en dieselpris nær 7 kroner uten mineraloljerefusjon handler det om en besparelse mellom 280.000 og 325.000 kroner i året. 

MS Nordhavet er med sine 43,15 meter en av Kystflåtens største fartøy.

MS Nordhavet er med sine 43,15 meter en av Kystflåtens største fartøy.

Når refusjonen på 2,67 øre literen trekkes fra, går også besparelsen ned, men Esaiassen påpeker at denne ordningen henger i en stadig tynnere tråd for hvert år som går. 

Landstrøm er x-faktoren
I sin beregning av økonomien i Arvesen-rederiets investering har Marine Competence tatt utgangspunkt i referansetall fra søsterskipet «Sander Andre». Her beregner man et årlig energiforbruk til oppvarmingen om bord på 175.000 kWh. Det tilsvarer årsforbruket til åtte eneboliger.

- For å produsere denne energien med generator trengs 46.500 liter olje. I stedet for å spyle varmen fra motoren over bord, kan vil heller løse det aller meste av varmebehovet. Våre beregninger tar utgangspunkt i 300 driftsdøgn, og at man under de resterende døgnene bruker landstrøm eller olje til å holde varmen om bord. Variasjonen i vårt anslag handler om hvorvidt landstrøm er tilgjengelig eller man må bruke olje til oppvarminga, sier Esaiassen. 

Olje blir dyrere
Installasjon og drift av vannbåren varme er både mer krevende og mer kostbar enn vanlige elkilder, og selv med 30 prosent tilskudd fra Enova var ekstrakostnaden helt i grenseland av hva som var lønnsomt. Daglig leder i Nordhavet AS, Børge Arvesen medgir at det ville vært enklere å gå for elkraft.

- Vi er opptatt av å bruke minst mulig drivstoff og å skape minst mulig CO2. Det er også en annen, økonomisk faktor her, for på sikt blir det neppe billigere å bruke drivstoff - for å si det pent, humrer Arvesen. 

- Vi gjør det samme på tråleren vi nå har under bygging, vi forfølger alle veger vi kan spare drivstoff. Vi vurderte også batterier på Nordhavet, men vi har litt for liten båt når vi ser på plassen som går til tavler og slikt, og vi fant ut at teknologien ikke var god nok på det tidspunktet vi bygget båten. Vi er likevel spent på hvordan det går med de andre båtene som nå kommer med store batteripakker, sier Arvesen. 

Størrelse
Han legger til at «Nordhavets» størrelse i seg selv også er en stor faktor for drivstoff og CO2-regnskapet. 

- Vår primære CO2-tenking for denne båten er jo å bygge en båt som kan laste det samme på to turer istedenfor tre. At man dermed også kan gjøre unna fiskeriet på færre turer over kortere tid, vil spare masse drivstoff, slår Arvesen fast. 

På forsiden nå