×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Kystvakten frykter at viktige riggdata går tapt

Sommeren 2020 bisto KV Svalbard med å hente inn de fire riggene som ble satt ut nord av Svalbard. Som følge av brann om bord på USCGC Healy, er de tre resterende riggene fortsatt ikke hentet inn. Dersom disse ikke blir tatt opp i løpet av kort tid, risikerer man at viktig data går tapt.

En av forskningsbøyene settes ut. KV Svalbard opererte i temperaturer ned mot 40 minusgrader under operasjonen, der de tilbakela rundt 7.000 nautiske mil langs iskanten. Som første norske fartøy noensinne nådde de Nordpolen underveis i operasjonen. Foto: Kystvakten

Kystvakten har lang tradisjon for å støtte forskning. Den 4. september 2020 mottok Kystvakten en formell henvendelse fra Nansensenteret om bistand ifm prosjekt «Coordinated Arctic Acoustic Thermometry Experiment» (CAATEX), skriver de i en pressemelding.

Skrev polarhistorie
KV Svalbard skrev polarhistorie da de 21. august 2019, som første norske fartøy, nådde Nordpolen. Fartøyet bisto da med å sette ut fire akustiske rigger i det isdekkede havdypet nord av Svalbard. I samme periode ble tre tilsvarende rigger satt ut i Beauforthavet støttet av den amerikanske isbryteren USCGC Healy.
Sommeren 2020 bisto KV Svalbard med å hente inn de fire riggene som ble satt ut nord av Svalbard. Som følge av brann om bord på USCGC Healy, er de tre resterende riggene fortsatt ikke hentet inn. Dersom disse ikke blir tatt opp ila kort tid, risikerer man at viktig data går tapt.
Da forespørselen om støtte ble mottatt, lå KV Svalbard på årlig vedlikehold. I løpet av kort tid klarte Kystvakten å snu en prekær og vanskelig situasjonen, til en gjennomførbar operasjon.

KV Svalbard i IS - 004 (1)

KV Svalbard i isen på vei mot Beauforthavet. Foto: Kystvakten

Norsk-amerikansk prosjekt
KV Svalbard har seilt over 7.000 nautiske mil langs iskanten, over Polhavet til Beaufort havet, og raskeste rute tilbake. Fartøyet har under dette toktet en besetning på 55 befal i tillegg til forskere som deltar på toktet. Samtlige om bord ble testet for Covid-19 og har gjennomgått en grundig screening i forkant av toktet. Fartøyet har hatt eget medisinsk team ombord.
CAATEX er et norsk-amerikansk forskningsprosjekt ledet av Nansensenteret. Det norske engasjementet er finansiert av Norges Forskningsråd. Hovedmålet med prosjektet var å måle endringene i varmeinnholdet i Polhavet sammenlignet med tilsvarende målinger fra 90-tallet.
Forskningen foretas gjennom måling av akustisk forplantning i dyphavet under havisen ved hjelp av bunnforankrede rigger med akustiske kilder og hydrofoner plassert på en kabel som står vertikalt i vannsøylen. Riggene er plassert langs en linje på tvers av Polhavet fra Beauforthavet til nord for Svalbard. Riggene er forankret på ca 4000 meters dyp og stikker ca 40 meter under havflaten. De akustiske signalene forplanter seg over hele polhavet og gangtiden for signalene mellom hver rigg brukes til å beregne middel-temperaturen i dyphavet.
Målingen startet i august 2019 da KV Svalbard og USCGC Healy satt ut riggene på henholdsvis europeisk og amerikansk side av Polhavet.

Dekksoperasjoner - 004

Det jobbes på dekk under ekstreme forhold. Foto: Kystvakten

Fikk brann ombord
I juni 2020 gjennomførte KV Svalbard et vellykket oppdrag med å hente inn riggene nord av Svalbard, mens USCGC Healy hadde planlagt å gjøre det samme i Beauforthavet. 18. august måtte imidlertid USCGC Healy kansellere sin del av operasjonen som følge av brann om bord.
Det var svært avgjørende for prosjektet at alle riggene ble tatt opp. Hvis ikke ville viktig data gå tapt og forskningsprosjekt vil miste mye av sin verdi.
KV Svalbard har nå gjennomført en vellykket operasjon og hentet opp de tre riggene i Beauforthavet under krevende isforhold med ned mot effektive minus 40 grader under operasjonen.

Bilde nr 4

Utsettingen av bøyene foregikk både til vanns og på isen. Foto: Kystvakten

På forsiden nå