×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Lakselusmedisin dreper reker

Kjemikaliene som brukes for å fjerne lakselusa dreper ned reker og andre skalldyr. Forskerne er ikke i tvil.

- Kjemikaliebruken må ned. Så enkelt er det, sier forsker Renée Katrin Bechmann. Foto: Dag Erlandsen

- Utslippene må ned. Så enkelt er det, sier Renée Katrin Bechmann ved forskningsinsituttet IRIS i Stavanger.

Gir fiskerne rett
Dermed har bekymrede fiskere fått vitenskapelig belegg for det de har bekymret seg for lenge; at det er en klar sammenheng mellom utbredelsen av oppdrettsnæringa og nedgangen i rekebestanden.

- Jeg er enig med dem. Dette er ille, og utslippene må ned, sier Bechmann, en av 13 forskere i et internasjonalt team som har gjort forsøk med medisinfôr på reker.

- Forsøkene viser nesten 60 prosent dødelighet for både rekelarver og voksne reker som utsettes for medisinfôr i opptil to uker. Selv én dags eksponering av larver for smuler av medisinfôr ga høy dødelighet, sier Bechmann, som presenterte forskningsrapporten på Norfishing.

Drepende konklusjoner
Her er noen av konklusjonene:

• Smuler av medisinfôr ga nesten 60 prosent økt dødelighet for rekelarver. Larvene ble utsatt for smuler av det kommersielle medisinfôret i to uker i akvarier med gjennomstrømmende, rent vann.

• Tregere utvikling av larver som hadde fått smuler av medisinfôr.

• Nesten ingen reker som spiste medisinfôr i to uker klarte å skifte skall. Det tok 17 dager etter siste servering av medisinfôr før en eneste reke klarte å lage nytt skall.

• Rekene spiste i snitt 4-11 pellets medisinfôr i løpet av to uker. Mange døde da de skulle skifte skall. 4 pellets medisinfôr (0,1 gram) er mer enn nok for å drepe en reke som skal skifte skall i løpet av de neste 2-3 ukene. Reker som kan vente tre uker med å skifte skall kan klare seg. Reker som ikke klarer å skifte skall dør.

Insektsmiddel
Lakselusbehandlinga går ut på at et godkjent legemiddel som inneholder pesticider tilsettes fiskefôret i maks 14 dager. Fôret gjør at skallskiftet på lakselusa slik at lusa dør. Men lakselusa er ikke eneste skalldyr i dette miljøet og like i nærheten svømmer reka, dit strømmen fører både fôrrestene og ekskrementene fra lakseanlegget.

Oppdrettsanleggene er med vilje lagt på steder med og strøm, og medisinrestene spres raskt og over et stort område. Debatten mellom oppdrettsnæringa og forskerne handler om hvor lenge medisinen er farlig for andre skalldyr før den er så uttynnet at den ikke lenger virker.

- Dette ble tidligere brukt som insektmiddel, med virker også på lakselusa, siden insekter og krepsdyr er svært like. For mennesker og laks er det selvsagt ikke farlig, sier Bechmann og fortsetter:

- Som insektsmiddel advares det mot å bruke stoffet i nærheten av vann. Som medisin er advarselen tatt bort, da gjelder andre regler. Men stoffet er jo nøyaktig det samme.

- Det advares mot å bruke middelet i perioden da reka skifter skall. Men det er mange skalldyr i miljøet rundt oppdrettsanleggene, rauåte, for eksempel, og det er mange skallskifter. Det sier seg selv at dette er problematisk. At lusa blir resistent og at det kreves stadig kraftigere doser, er selvsagt heller ikke bra.

- Det er lov å bruke pesticider som medisin i lakseoppdrett. Men er det da OK å slippe ut tonnevis med pesticider i havet hvert år?

På forsiden nå