×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis

Magnar Pedersen og råstofftilgang

Fiskekjøpernes Forening (FiFor) har med interesse lest innspillet til Nofima-direktør Magnar Pedersen (MP).  Vi finner mange relevante forslag som grunnlag for en nærmere diskusjon med formål å forbedre fiskeindustriens lønnsomhet. Den faktoren som utvilsomt har størst betydning, blir imidlertid lite omtalt.

Fifor mener det primære er å satse på best mulig kvalitet på ferske produkter fordi disse betales best og dermed best vil dekke de norske produksjonskostnadene.

Når MP velger å begynne sitt innspill med «Tilgang….» (i overskriften) forventet vi noen ord om tilpasning gjennom verdikjeden og hvordan tilgangen fra første aktør i kjeden – fangstleddet – skjer. Ved å ikke være konkret på flåteleddets fangstmåte og kvalitet ved levering, er den viktigste faktoren for norsk bearbeiding og god verdiskaping utelatt fra debatten. MP nevner riktig nok at rundt halvparten av norsk fanget hvitfisk eksporteres fersk eller fryst som ubearbeidet vare. Forholdet beror i stor grad på norsk kvotepolitikk.  Men i innspillet lanseres ingen konkrete forslag på hvordan kvotepolitikken bør endres slik at fangstleddet leverer det råstoffet industrien vil tjene best på. Her kan nevnes at Island, som er best egnet å sammenligne oss med, fra 2007 har brukt kvotepolitikken til å innføre bestemmelse om at fisk som eksporteres ubearbeidet gir trekk på fartøyets kvote. Kvotene reduseres med 20% på torsk og hyse og 15% på andre arter dersom fisken eksporteres som industriråstoff. Dette har gitt en betydelig høyere verdiskaping enn den vi har i Norge da de bearbeider all fangst som landes fersk. 

Gjennom de siste 35 årene har havfiskeflåten blitt gitt anledning til å fryse fisken om bord. Ved å fryse fisken direkte er anvendelse og marked i stor grad bestemt for et råvaremarked som i Norge nesten bare klippfiskindustrien kan nyttiggjøre seg. MP nevner ikke ombordfrysing og denne årsaken til liten tilgang på råstoff.  Derimot mener han at innfrysing av fisk som er landet fersk hos mottakene er fremtiden. Slik MP beskriver det kan en videreutviklet fryse-/tineteknologi gjøre det mulig for mottaket/industrien å bruke dette råstoffet utenom sesongen. Markedene for fersk hvitfisk er først og fremst i Vest-Europa.  Dersom norsk fiskeindustri skal konkurrere om et fryst råstoff som like godt kan prosesseres i kundens nabolag, vil man ha flere ulemper.  Kortere holdbarhet på varene på grunn av lengre transport er den viktigste. 

Fifor mener det primære er å satse på best mulig kvalitet på ferske produkter fordi disse betales best og dermed best vil dekke de norske produksjonskostnadene. Sekundært kan bedriftene komplettere sin produksjon med innfrysing i toppsesongen slik MP beskriver forutsatt en forbedret tine-/fryseteknologi. 

Magnar Pedersen nevner innføring av auksjonssalg som et viktig tiltak for å bedre industriens tilgang på råstoff. En nøytral instans mellom selger og kjøper er også FiFor enig i vil være positivt i forhold til å unngå fiskejuks. Vårt langstrakte land, med øyer, fjorder og fjelloverganger betyr kostnader og tap av verdifull tid dersom fisken skal produseres et annet sted enn der den landes.  FiFor er derfor svært usikker på om auksjonssalg er fordelaktig totalt sett. Det vises ofte til at Island praktiserer auksjonssalg, men det er bare én fjerdedel av salget her som omsettes slik selv om det der er betydelig kortere avstander mellom aktørene. 

FiFor mener at på samme måte som bedriftenes revisor kontrollerer regnskap i kroner og ører så må de også kunne kontrollere at kiloene som bedriftene selger stemmer med de kiloene de har kjøpt.

På forsiden nå