×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

– Nå er en realitetsorientering nødvendig

Debatt

– På vegne av kystfiskeflåten er det vanskelig å være enige med trål i at låsingen av trålstigen på 32 prosent til trål kan påberopes som et tap eller en snikoverføring til kyst, skriver Roger Hansen og John-Erik henriksen i Fiskarlaget Nord i denne kronikken. Foto: Rune Kr. Ellingsen/Arkiv

Årsmøtet i Fiskebåt Nord den 25. november ble arenaen der representanter for torsketrålflåten med tydelighet annonserte at de vil ha større andel av den konvensjonelle flåtens kvoteandeler. Administrerende direktør i Nergård Group, Tommy Torvanger, frykter «snikomfordeling» mellom kyst og trål i torskefisket, og annonserte at 11 500 tonn torsk flyttes fra trålerne til lukket gruppe i kystflåten som han mener er brudd på politisk enighet om at fordelingen mellom flåtegruppene skal ligge fast. Styreleder Marius Ytterstad i Fiskebåt Nord har beskrevet fordelingen som ubegripelig, og retter kritikk mot Fiskeridirektoratet. Det er store ord. Det er nødvendig med en realitetsorientering, for dette er en tendensiøs framstilling av saken på vegne av trålflåtens interesser.

Profilbilde JEH

Daglig leder Jon-Erik Henriksen i Fiskarlaget Nord.

Tapet som påberopes for trål har to årsaker:

1: Fast fordeling mellom konvensjonell sektor og trål
Det er besluttet å låse trålstigen til en fast fordeling mellom trål og konvensjonell fiskeflåte. Trålstigen og den variasjon den representerte var som følger: Ved en norsk totalkvote på inntil 130 000 tonn skulle trål ha 28 % av kvoten som kom til fordeling mellom trål og konvensjonell flåte. Ved totalkvoter på 330 000 tonn eller mer fikk trål 33 %, og ved norsk totalkvote mellom 130 000 og 330 000 tonn økte andel til trål lineært fra 28 til 33 %. Se den grå linja i figuren under.

Med bakgrunn i regjeringens kvotemelding vedtok Stortinget i mai i år at trålstigen skal erstattes med en fast fordeling mellom trål og konvensjonell sektor, der trål får 32 %. 

På vegne av kystfiskeflåten er det grunn til å mene at den faste 68/32%-fordelingen først og fremst er en svært lukrativ avtale for trål. Fiskarlaget Nord og det politiske miljø har uttrykt at fast fordeling burde ligge på nivå 70/30, altså 2 % mindre til trål enn det som nå er vedtatt. Når Torvanger viser til at trål mister 11 500 tonn, så legger han til grunn at den korrekte fordelingen, etter det gamle kvotesystemet, burde vært 33 % til trål. Norsk totalkvote er riktignok større enn 330 000 tonn i 2021, derfor ville en dynamisk trålstige gitt trål 33 % akkurat dette året. Av de 11 500 tonnene utgjør denne ene prosenten omtrent 3500 tonn. Men det er kanskje grunn til å minne trål om at Stortingets vedtak vil være til gunst for trål i alle år der disponibel norsk kvote blir 290 000 tonn eller lavere.

På vegne av kystfiskeflåten er det vanskelig å være enige med trål i at låsingen av trålstigen på 32 % til trål kan påberopes som et tap eller en snikoverføring til kyst. Eller kan det påberopes at et stortingsflertall er ført bak lyset? Dette er intet mindre enn en svært gunstig avtale for trål, med tilnærmet full uttelling i forhold til den variasjon næringen tidligere var enige om skulle gjelde.

Siden fiskere ofte relaterer seg til avtalt totalkvote mellom Norge og Russland i diskusjoner om kvotestørrelse, kan det nevnes at fordeling som et utgangspunkt skal skje med lik andel til Norge og Russland, etter fratrekk for avsetning til tredjelandskvoter. Anslagsvis, ut fra erfaring, blir den norske andelen omtrent 45 % av TAC.

2: Avsetning til åpen gruppe flyttes til toppen

Stortinget besluttet også at åpen gruppes torskekvote skulle «tas fra toppen». Tidligere fikk åpen gruppe sitt kvantum som en andel av konvensjonell flåtes kvoter. Konsekvensen av at åpen gruppes kvote i fremtiden skal tas fra toppen, er at også trål nå må bidra til denne avsetningen. Med tråls nye andel på 32 % av disponibel kvote, vil flyttingen av åpen gruppes kvote til toppen innebære at trål finansierer en tilsvarende andel av åpen gruppes kvote - ett «kvotetrekk» som hittil utelukkende har ligget på konvensjonell flåte (hav og kyst).

Avsetningen av torsk til åpen gruppe er besluttet å være 6,12 % av norsk totalkvote. Bidraget fra trål til åpen gruppe blir dermed 32 % av disse 6,12 %. For 2021, når kvotene er høye, tilsvarer dette nesten 7 800 tonn.

32 % av avsetningen til åpen gruppe kan trål hevde er en «utgift» de ikke hadde tidligere. Men når vi skal ta stilling til om det skjer en vesentlig omfordeling av ressurser mellom gruppene, må tiltak ses i sammenheng.

På vegne av kystfiskeflåtens interesser er det all grunn til å protestere dersom det skal karakteriseres som en vesentlig omfordeling av ressurser mellom gruppene og lande på det resultat som er forespeilet. En snikoverføring kan det vel uansett ikke kalles når Stortingsflertallet har gitt sin tilslutning til Næringskomiteens innstilling.

Åpen gruppe er gitt et større rekrutteringsansvar, og argumenter for at trålflåten skal bidra inn mot dette er gode.

Konvensjonell hav

Rett skal være rett. Det er grunn til å påpeke at Fiskeridirektørens forslag til neste års fordeling av torsk mellom konvensjonell havfiskeflåte og lukket kyst, kan fremstå som skjevfordelt. Det kvantum som frigjøres for konvensjonell flåte, ved at avsetningen til åpen gruppes hentes fra toppen, tilfaller lukket gruppe eksklusivt. Den konvensjonelle havfiskeflåten kan ha grunn til å stille spørsmål ved vurderingen.

Trålflåten protesterer på sin side mot en beslutning som har tydelig og nylig forankring i Stortinget. At trålflåten protesterer på anmodninger om å ta større samfunnsansvar må være påregnelig. Så vil det vise seg om trålrederne får rett i at de bør skjermes for bidrag til åpen gruppe.

På forsiden nå