×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Når billige poeng tar oppmerksomheten

Debatt

Denne regjeringens, og tidligere regjeringers strukturpolitikk i fiskerinæringen har medført et oppsving i standard og økonomi i fartøy med kvoterettigheter. De er blitt større og mer mobile. Til og med den mindre flåten har fått dusj og toalett om bord. At velferdsstasjonenes konsept da må moderniseres kommer vel ikke som noen overraskelse på noen. Når det gjelder den lette serveringen og den sosiale møteplassen for fiskere vil det vel være bedre om de møttes hos lokale næringsdrivende og støttet de som skal leve og drive kafe/møteplass der hele året. Denne budsjettposten burde ikke benyttes til å score billige politiske poeng. 

Regjeringen vil ikke bevilge midler til føringstilskudd i 2020, men heller «legge til rette for at fiskesalgslagene kan finansiere tilskuddet ved hjelp av såkalte inndratte midler».
Inndratte midler fra fangst ut over et fartøys kvote kan i henhold til forskriften benyttes til kontrollarbeid i salgslagene, prisutjevning, pristilskudd eller frakttilskudd. Inndratte midler fra fangst ut over gruppekvote kan imidlertid kun benyttes til kontrollarbeid i salgslagene. Regjeringen vil åpne for at også slike inndratte midler kan benyttes til frakttilskudd (føringstilskudd).

I 2018 var det ifølge Fiskeridirektoratet en total inndragning på 99 mill kr. 2019-tallene forventes å ligge i samme området. Bevilgningen til føringstilskudd var i 2019 kr 23,4 mill kr.

Føringstilskudd og kriteriene for støtte til mottaksanlegg fra salgslagene gjør at en får konkurransevridning og monopolisering. 

Det er ikke økonomisk forsvarlig å opprettholde den tekniske standarden på alle nedslitte mottaksanlegg langs kysten, staten, ved tidligere regjeringer og den eksisterende, har ført en strukturpolitikk på regulerte arter som har ført til større og mer mobile fartøy, de legger ned fiskerihavnene. 

Da er det naturlig at føringstilskuddet tas bort eller revideres. Det er nødvendig å ha fiskere i alle havner. Det er IKKE nødvendig å ha produksjonsanlegg eller mottaksanlegg i alle havner. 

Dette betyr ikke at salgslagene ikke kan utforme egne tilskuddsordninger ut fra sine prioriteringer, og det er nettopp dette statsbudsjettet legger opp til. 

 Salgslagenes forretningsmessige måte å gi føringstilskudd på nå er subjektiv og konkurransevridende og gir enkelte firma en uheldig monopoliserende kontroll på mottaksstasjoner langs kysten. 

Konkurrenter har ikke mulighet til å komme inn fordi forretningsreglene til salgslagene danner grunnlaget for terminologi fastsatt i landingsforskriften. Dette er ikke greit, og jeg står fortsatt på at det er bra at den statlig finansierte ordningen opphører og at muligheten for like konkurransevilkår og en endret logistikk vil gi positive utslag for hele kysten.

Tallgrunnlagene ligger publisert. Avgjørelsen om å ta bort føringstilskuddet gjelder faktisk ikke bare for Norges Råfisklag sitt distrikt, og heller ikke bare for kysten i nord. 

Vi er så navlebeskuende at vi glemmer at det skal være lys i husene, fiskere og landanlegg også sør for Bodø. Og da må man endre landingsforskriften og modernisere tenkingen av logistikk. 

Når det gjelder tall kan man sjekke proff og se om de som tar/får den største potten av tilskuddet faktisk er de som behøver det. Det får være en utfordring til media å kreve innsyn i fordeling av føringstilskudd og se hvilke næringsaktører som får hva og hvor mye. Og også se hvem som ikke får eller har krav på….

Kanskje kan vi sammen klare å påvirke utformingen av landingsforskriften til at transporten faktisk blir knyttet til akkurat det, transporten, og ikke hvor fisken er landet eller hvem som kjøper den. Da vil monopolisering være vanskelig og konkurransevridningen være borte.

Når ordningen med føringstilskudd og hvem som har krav/rett til den heller ikke er hjemlet i lovverk eller forskrifter vil faren for urettmessig forskjellsbehandling alltid være tilstede. Og når en da ikke har klageadgang nettopp fordi vedtakene ikke er hjemlet i lov, men i salgslagenes forretningspraksis, er det på tide den statlige ordningen avskaffes. 

Som en refleksjon er jo faktisk føringstilskuddet et mer sentraliserende virkemiddel enn å ikke ha det. Den som driver mottaket, kan betale en symbolsk sum pr kg over kai og få tilskudd til å drive mottaksstasjon. Så kan det hentes ytterligere tilskudd for å ta fisken bort derfra til et sentralt produksjonsanlegg. Tilskuddene er så basert på kg ikke km. Da sier det seg selv at den geografiske radius for hva som "lønner" seg blir kalkulert. Hvis landingsforskriften begrenser muligheten for konkurranse på gjeldende mottakssted vil fiskerne være de eneste som taper.

 Konkurranse om råstoff er bra. Hvis fiskekjøperne ikke kan overleve på land uten statlig tilskudd må vi være ærlige nok til å ta praten med dem vi lever av, fiskerne. Og kanskje må prisen ned en periode for å klare å bygge opp landsida. 

Nå når landingsforskriften ute på høring kan vi fornye og endre logistikken i fiskerinæringa. Denne muligheten må vi virkelig ta vare på. Det kan hende det blir lenge til neste mulighet til modernisering.

Dette er virkelig ikke et høyrepolitisk kinderegg -usosialt, distriktsfiendtlig og næringsfiendtlig. Dette er faktisk en modernisering av et foreldet regelverk som hemmer, monopoliserer og gir en negativ konkurransevridning som kun gagner de få, og slettes ikke fiskerne.

Vi er avhengige av hverandre langs kysten. Alle sammen.

På forsiden nå