×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Nordea: – Tøft for hvitfiskindustrien

Debatt

– Hvis fiskeindustrien evner å kjøpe inn torsk til riktig pris i vinter, kan imidlertid 2021 bli et år med lønnsomhet både for flåte og industri, fordi alle tjener på at det er større volum som skal fiskes, foredles og eksporteres, skriver bransjeanalytiker for sjømat i Nordea, Finn-Arne Egeness, i denne kronikken. Foto: Rune Kr. Ellingsen/Arkiv

Til tross for pandemien var førstehåndsverdien av norsk torsk rekordhøy i fjor. Samtidig falt eksportverdien av nettopp torsk. Det har aldri skjedd før og illustrerer hvor tøft året ble for mange aktører i norsk hvitfiskindustri.

– Aldri fått mer betalt
Tall fra Fiskeridirektoratet viser at norske fiskere aldri har fått mer betalt for torsken enn i fjor. Foreløpige tall antyder en samlet førstehåndsverdi på 7,5 milliarder norske kroner, en økning på 0,1 prosent fra 2019. Samtidig viser tall fra Sjømatrådet at eksportverdien av torsk falt med 4,3 prosent til 9,6 milliarder norske kroner. Kombinasjonen av økt førstehåndsverdi og et fall i eksportverdien av torsk har ikke skjedd før og illustrerer hvor tøff det ble for mange aktører i hvitfiskindustrien i fjor. Et sentral spørsmål er hvordan dette kunne skje og hvilke konsekvenser det gir for både industrien og fiskeflåten i år. Spørsmålet er ekstra relevant fordi det skal fiskes mer hvitfisk som skal ut i et marked som har vært, er og fortsatt vil være preget av pandemi framover.

Nordea Portrett

Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

Fisket
Det er store sesongvariasjoner i torskefisket fordi norske fartøy fisker store deler av torsken når den kommer inn til kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja for å gyte i januar, februar, mars og april. I januar og februar i fjor ble det fisket nesten 90 000 tonn torsk. Da var det mangel på fersk fisk i Europa og rekordhøye priser. Hvis vi tar med mars, var det fisket nærmere 160 000 tonn torsk før krisen for alvor hadde gått opp for alle i industrien. I mars, og delvis april, løftet ei rekordsvak krone torskeprisen. I tillegg til kystflåten fisket også havfiskeflåten mye av sin kvote tidlig på året. Derfor var nærmere to tredjedeler av torskekvoten fisket før pandemien for alvor påvirket prisbildet, noe som er en viktig forklaring på hvorfor førstehåndsverdien av torsk ble rekordhøy i fjor, selv om pandemien preget Europa fra mars.
Pandemi
I mars falt etterspørselen etter torsk på grunn av pandemien som medførte at mange hotell, restauranter og cateringselskaper måtte stenge dørene eller redusere kapasiteten fordi en ikke evnet å overholde lokale smittevernregler. Når horeca-segmentet nærmest falt bort, måtte mer fisk kanaliseres inn i dagligvaremarkedet. Det har økt konkurransen om hylleplassen og pris har blitt et viktig virkemiddel. Desto mer avhengig enkelte produktkategorier var av horeca før pandemien, desto større ble nedturen. Sammenlignet med 2019 falt eksporten av torsk i prosent mest for fersk filet, foran skrei, klippfisk og tørrfisk i fjor. Det er alle produktkategorier som typisk selges i horeca eller konsumeres i selskap sammen med familier og venner hjemme.
Konsekvenser
Tall fra Nofima viser at 2002 og 2011 var to av dårligste årene for norsk hvitfiskindustri siden årtusenskiftet. I begge disse årene var den samlede driftsmarginen i fiskeindustrien negativ. I 2002 var det krise i verdensøkonomien, mens gjeldskrisen preget markedet i 2011. Siden industrien betalte mer for torsken og fikk mindre igjen for den, ble fjoråret også svært dårlig for mange. Selv om årsregnskapa ikke er klare, er det grunn til å tro at mange industribedrifter fikk røde tall, slik som i 2002 og 2011. Fiskeflåten klarte seg imidlertid langt bedre.

Utfordringer
Hovedutfordringen for torsken i året som kommer er at pandemien har preget, preger og fortsatt vil prege markedet, samtidig som torskekvoten øker. I tillegg skal det fiskes både mer hyse og sei, slik at mer fisk skal ut i et allerede krevende marked, hvor mange kjøpere har dårligere likviditet enn i fjor. Samtidig har krona begynt å styrke seg slik at man ikke lengre får den samme valutaeffekten som under vinterfisket i fjor. Sammenlignet med mars i fjor er krona nesten 10 prosent sterkere mot euro. Det betyr at torskeprisen må falle tre til fire kroner per kilo før den er på samme nivå som i fjor for industrielle kjøpere i Europa. Likeledes har en kvoteøkning på 20 prosent det siste tiåret senket prisen per kilo torsk til fisker med 7 prosent. Det er også stor usikkerhet i markedet og kjøperne er usikre på hvilke nivåer de skal begynne å salte eller henge på. Etter et dårlig år i fjor lønnsomhetsmessig, er det avgjørende at industrien kjøper inn torsk på riktig prisnivå i vinter. Et nytt dårlig år kan i verste fall medføre at enkelte kjøpere må legge inn årene.
Fordi kvoten øker i et krevende marked er spørsmålet ikke om prisen skal ned, men hvor mye. Prisene er allerede 15 prosent lavere enn på samme tid i fjor og prisnedgangen ser ut til å fortsette når landingsvolumet øker. Hvis fiskeindustrien evner å kjøpe inn torsk til riktig pris i vinter, kan imidlertid 2021 bli et år med lønnsomhet både for flåte og industri, fordi alle tjener på at det er større volum som skal fiskes, foredles og eksporteres.

På forsiden nå