×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Ny eksportrekord til tross for volumsvikt

Koronakrisen til tross; Eksportverdien av norsk sjømat har aldri vært høyere i et første halvår enn i 2020.

Frossen torsk var det eneste hvitfisksegmentet med volumvekst i første halvår. De andre produktenes flyter på lav kronekurs.  Foto: Erik Jenssen

Den halvårlige oppsummeringen fra Norges Sjømatråd slår fast at Norge i årets seks første måneder eksporterte sjømat for 52,9 milliarder kroner. Det er en verdivekst på 3,5 prosent, eller 1,8 milliarder kroner, målt mot første halvår i fjor.

- Til tross for en meget utfordrende vår med koronakrisen, ser vi en verdivekst i sjømateksporten i første halvår. Det er laks, ørret, sild og makrell som øker mest sammenlignet med første halvår i 2019. En svak norsk krone er hovedårsaken til verdiveksten, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

- Økte kvoter for makrell, økt produksjon av ørret og dreining mot mer filetprodukter av laks er også med på å trekke opp verdien, sier Larsen.

Tre viktige faktorer
Selv om det overordnede bildet viser en verdivekst for norsk sjømateksport i første halvår, understreker Renate Larsen at flere arter og produkttyper har opplevd en verdinedgang, som for eksempel fersk torsk, reker og kongekrabbe. Det er spesielt tre faktorer som har bidratt til det:

•             En nærmest global nedstengning av restaurantene.
•             Færre flyavganger grunnet strenge reiserestriksjoner.
•             Mye dårlig vær i hovedsesongen for fersk torsk som medførte reduserte fangster.

- Vi ser også at saltfisk, klippfisk og tørrfisk av torsk er ekstra hardt rammet i første halvår. Dette skyldes blant annet at det har vært store utfordringer knyttet til koronaviruset i tradisjonelt store markeder som Brasil og Italia, sier Larsen.

- Når vi omregner til annen valuta, ser vi også en nedgang i eksportprisen for enkelte produkter, noe som vitner om fallende etterspørsel. Redusert kjøpekraft, risiko for at koronaviruset blusser opp igjen og usikkerhet i verdikjeden er faktorer som gjør fremtidsutsiktene usikre, sier Larsen.

Svikt i klippfisk
Det er særlig klippfisken som er rammet av korona-krisen. Norge eksporterte 38 700 tonn klippfisk til en verdi av 2 milliarder kroner i første halvår. Det er en reduksjon i volum på 7 prosent, men svak krone gjorde likevel at verdien økte med 59 millioner kroner, eller 3 prosent.

Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for norsk klippfisk i første halvår.

Årsaken til verdiveksten i første halvår er at perioden før koronakrisen var preget av både økte priser og volumer, spesielt for klippfisk av torsk, men siden april har eksporten falt.

- Selv om salget i dagligvarehandelen i Portugal har hatt vekst under koronaperioden, er det ikke nok til å veie opp for bortfallet av restaurantsegmentet. I tillegg er det usikkerhet rundt fremtidig etterspørsel i Portugal som følge av fallende kjøpekraft. Utfordringene i det brasilianske markedet skaper dessuten usikkerhet både for norske og portugisiske klippfiskeksportører, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Nedgang på saltfisk
Også eksporten av saltfisk har bremset opp første halvår, med en eksport av 16 100 tonn saltfisk til en verdi av 980 millioner kroner i første halvår. Det er en nedgang i volum på 5 prosent, men en verdiøkning på 34 millioner kroner, eller 4 prosent.

Portugal, Spania og Hellas var viktigste markeder for norsk saltfisk i første halvår.

- Starten av året var preget av både økte volumer og priser for saltfisk av torsk sammenlignet med fjoråret, men fra april har det vært fallende eksportpriser. Årsaken til dette er at saltet torsk i stor grad går inn i klippfiskproduksjonen i Portugal. Dermed møter de akkurat samme utfordringene som klippfisken, forklarer Pettersen.

Tøffe tider for tørrfiskeksporten
Å selge festmat til et folk i sorg er svært vanskelig, og mange hadde forventet at tørrfiskeksporten til Italia ville være et av områdene som merket krisen best. Nedgangen til Italia er hele 16 prosent i volum første halvår, med en samlet eksport på 1 200 tonn tørrfisk av torsk til en verdi av 262 millioner kroner i første halvår.

Mens volumet falt 16 prosent falt verdien med 12 prosent målt mot året før.

Italia, USA og Kroatia var våre viktigste markeder for tørrfisk av torsk i første halvår.

Rundt 70 prosent av tørrfisk av torsk går normalt sett til Italia. Selv om vinteren er lavsesong, har koronarestriksjonene ført til redusert eksport sammenlignet med samme periode i fjor.

- Det meste av tørrfisken i Italia selges gjennom lokale fiskehandlere og restauranter, men disse har i stor grad vært stengt under koronaperioden. En gradvis åpning av markedet vil være viktig for at eksporten skal kunne ta seg opp de neste månedene, sier Sjømatrådets fiskeriutsending til Italia, Trym Eidem Gundersen.

Fersk torsk rammet hardt
Ferskeksporten ble også sterkt rammet av nedstengte restauranter og fiskedisker. Norge eksporterte 36 100 tonn fersk torsk til en verdi av 1,6 milliarder kroner i første halvår. Det er en nedgang i volum på 9 prosent. Verdien falt med 61 millioner kroner, eller 4 prosent.

Danmark, Nederland og Polen var største mottakere av fersk torsk fra Norge i første halvår.

- Koronautbruddet rammet ferske produkter ganske umiddelbart, i og med at restaurantene måtte stenge. Koronaen inntraff midt i hovedsesongen for fersk torsk, men mye dårlig vær begrenset fisket. Redusert fangst og en svak norsk krone bidro til å dempe prisfallet, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Økning for fryst torsk
Frosne produkter er det eneste torskeproduktet med økning første halvår. Norge eksporterte 41 000 tonn fryst torsk til en verdi av 1,9 milliarder kroner i første halvår. Det er en økning i volum på 2 prosent. Verdien økte med 199 millioner kroner, eller 12 prosent fra samme periode i fjor. Kina, Storbritannia og Litauen var de største mottakerne av fryst torsk i første halvår.

Eksporten av både fryst hel og filet har opplevd en verdivekst i første halvdel. Det har blant annet vært vekst til Storbritannia, Frankrike og Sverige.

- Det skyldes først og fremst at volumene og prisene er høyere enn på samme tid i fjor. Økt salg av torsk i dagligvare og en dreining mot fryste og bearbeidede produkter i flere markeder har ført til at eksporten av fryst filet har vært høyere i koronaperioden enn samme periode i fjor, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

På forsiden nå

Gratis e-avis