Kyst og Fjord

Nye AIS-satellitter gir bedre sikkerhet

Kystverket får bedre AIS-dekning i nord etter at det fredag morgen ble skutt opp to nye satelitter.

Flere AIS-satelitter øker sikkerheten i nord. 

Foto: Kystverket
  • Tekst:
  • Standard tekst
  • Standard tekst
  • Standard tekst

Om lag klokken halv ni om morgenen fredag 14. juli ble Kystverkets satellitter NORSAT-1 og NORSAT-2 skutt opp med en russisk rakett fra Bajkonur i Kasakhstan. Begge satellittene skal inngå i Kystverkets havovervåkning og forebygge ulykker til havs, skriver Kystverket i en pressemelding. 

En av Kystverkets hovedoppgaver er å sørge for sikker seilas og forebygge ulykker til sjøs. Trafikkovervåkning er en viktig del av dette arbeidet. Gjennom Kystverkets AIS-system, samler Kystverket verdifull informasjon om skipstrafikken. Informasjon om kystnær trafikk fanges opp via våre basestasjoner. Satellitter gir oss muligheten til å ha et detaljert trafikkbilde også langt til havs.

Eget romprogram

Kystverket er eneste norske statlige etat med egne satellitter. I 2010 og 2014 ble satellittene AISSat-1 og AISSat-2 satt i drift. Disse var de aller første satellittene til å fange opp AIS-data i rommet. Begge disse har nå overskredet sin planlagte levetid og de nye satellittene NORSAT-1 og NORSAT-2 skal gjøre det mulig å opprettholde havovervåkningen i minst nye tre år. De eldre AIS-satellittene vil fortsatt opereres og levere trafikkovervåkingsdata til Kystverket inntil de feiler.

På 1990-tallet skjedde flere ulykker med skip som seilte til havs utenfor norskekysten: Grunnstøting, forlis, tap av menneskeliv og oljeforurensning var blant konsekvensene. Blant disse var ulykker med bulkbåtene Sonata og Arisan i 1991 og 1992, fiskebåtene Njord og Bordanes i 1992 og 1993, det russiske krigsskipet Murmansk i 1994, bulkbåtene Leros Strength og Ulsund i 1997 og 1998, og bulkbåten John R i 2000.

Satellittovervåkingen Kystverket nå driver, er et viktig verktøy for å unngå at slike ulykker får skje igjen. 

Det er spesielt viktig at norske myndigheter overvåker skip med last som kan forårsake store konsekvenser langs kysten hvis en ulykke skulle skje. Trafikkinformasjonen samlet via AIS brukes blant annet i Kystverkets sjøtrafikksentraltjenester. Dataene brukes også av Hovedredningssentralen, Politiet, Tollvesenet, Fiskeridirektoratet, Forsvaret og Kystvakten. God kunnskap underveis om skipets seilas gir myndighetene mulighet for å sette i verk risikoreduserende tiltak og hjelpe skipet i tide hvis det skulle bli nødvendig. Med AIS-data kan man også organisere redningsaksjoner, oppdage ulovlig fiske og spore oljesøl fra skip.

Andre forebyggende tiltak

Kystverket har iverksatt flere tiltak for å redusere ulykkesrisiko for skip som seiler til havs langs norskekysten. Statlig slepebåtberedskap ble etablert fra 2003, sjøtrafikksentralen i Vardø ble etablert i 2007 med ansvar for å overvåke skipstrafikk i de norske havområdene.

Et langsiktig arbeid fra Kystverket i IMO (FNs maritime organisasjon) resulterte i at vi kunne etablere pålagte seilingsruter utenfor kysten i 2007 og i 2011. Dette flytter mye av den risikoutsatte skipstrafikken lenger ut for å gi bedre tid til å forhindre at drivende skip grunnstøter.

Skipsrapporteringssystemet BAREP ble etablert i 2013 i samarbeid med russiske myndigheter. Det gir Kystverket detaljert informasjon om lasten til skip som passerer forbi Nord-Norge. Og i 2010 startet Kystverket utprøving av trafikkovervåking til havs basert på satellitter i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt og Norsk Romsenter.

Forbedret instrumentering

De nye satellittene er utviklet i et samarbeid mellom Kystverket, Norsk Romsenter, og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). NORSAT-1 og NORSAT-2 er bedre utstyrt enn de eldre forgjengerne. Den nye mottakeren har bedre evne til å motta signaler fra skip i Nordsjøen og andre steder hvor det er mange skip som sender AIS-signaler samtidig. NORSAT-2 har et eget nyutviklet instrument som skal teste ut toveis datakommunikasjon via satellitt til og fra skip. Utstyret kan danne grunnlaget for en global standard.

Minutt for minutt

Oppskytningen skjer 08.36 norsk tid fredag 14. juli. De to satellittene settes fri fra bæreraketten 11.01.Det første signalet fra satellittene forventes ca. 11.50. AIS-data fra satellittene vil etter planen sendes ut til brukerne allerede etter få timer.

Kystverket planlegger å sette i drift ytterligere en satellitt, AISSAT-3, senere i 2017 eller i 2018. Også det er del av en langsiktig satsning på havovervåkning, som reflektert i NTP og våre langsiktige budsjetter.

Opprettet 14.07.2017 08:16. Sist oppdatert 14.07.2017 08:16

Kommenter via Facebook

Må være registrert Som fritidsfisker må du registrere båten din i Småbåtregisteret hos Redningsselskapet eller i Skipsregistrene for å delta i fisket etter leppefisk.

- Husk journalkravet Fiskeridirektoratet minner om endringer i journalkravet i landingsforskriften, som ble endret 20. februar 2017. 

Endringer i sildefisket Fiskeridirektøren med melding.

Stopp i fiske fra midnatt Fiskeridirektøren med melding.

Nytt oljefunn i Norskehavet Funnet er på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat med olje.

Nye regler fra 1. juli Fra 1. juli trer krav om sikkerhetsstyringssystem for fartøy under 500 bruttotonn (bt) i kraft.

Øker uer-kvoten Økte kvoter i trålernes fiske etter uer i nord.

Stopp i makrellfiske Fiskeridirektøren med melding.

Nedtur for ørret Norge eksporterte 2900 tonn ørret for 236 millioner kroner i mai.

Reke-økning Norge eksporterte 842 tonn reker for 60 millioner kroner i mai.

Redusert ventetid Ettersom flere nå har tatt sin tobiskvote, vil ventetiden for utseiling etter lossing til mel/olje bli redusert med ett døgn. 

Tilrådning om tobis Fiskeridirektøren med melding.

Øker minstemålet Minstemålet på notfanget sei økes i området mellom 62°N og 66°33’N 

Ny pakkegrader til oppdrettsgigant Valgte Marel som leverandør til nyanlegg.

Bygde kassefabrikk Siden behovet bare ble større, bygde lakseslakteriet likegodt en isoporkassefabrikk.

Oppdrettsselskap vil kjøpe flyplass Bedriften som har millard-overskudd er ikke som alle andre. Nå vil de betale ut alle de andre eierne av flyplassen.

Fikk et år medlemskap gratis Markus J. Olaussen fra Helligvær ved Bodø er en godt fornøyd vinner. Han er en av de tre som er trukket ut som vinner av gratis årsmedlemskap i Fiskarlaget.

Føringstilskudd for kongsnegl Heretter vil det bli utbetalt en kroner per kilo i føringstilskudd for kongesnegl.

Fortsatt snurrevad-forbud Det generelle forbudet mot å fiske med snurrevad innenfor fjordlinjene står ved lag.

Gir føringstilskudd for slog Innenfor en ramme på en halv million kroner, kan Norges Råfisklag nå gi tilskudd for frakt av slog til produksjon.

Var på vei til Danmark Fisketraileren som søndag tok fyr på toppen av Kåringen nær Lødingen, var på vei til Danmark.

Rolig i kolmulefisket Med hovedflåten i loddemodus, har det kun vært noen få båter i aktivitet på kolmula.

Knalluke på lodda En knalluke på loddefiske på Island med hele 37.900 tonn i journalen.

Nye minstepriser for taskekrabbe Norges Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og Norges Råfisklag er blitt enige om å øke minsteprisene for taskekrabbe med 25 øre pr kg.

Foreslår mer tobis Havforskningsinstituttet foreslår en foreløpig kvote i norsk økonomisk sone på inntil 50 000 tonn i 2017. Dette er en oppgang på 10 000 fra 2016, da det endelige rådet var 40 000 tonn.

For mye svovel - For mye svovel i drivstoffet, fastslo Sjøfartsdirektoratet, som holdt tilbake russetråleren.

Åpner i Kaldfjorden Fiskeridirektoratet åpner et område på Kaldfjorden for grunn snurpenot.

Kvotene på plass Kvoteoversikten i lukket kystgruppe er på plass igjen, melder Fiskeridirektoratet.

Nytt bifangstregime Fiskeridirektoratet innfører nytt bifangstregime i Nordsjøen og Skagerrak.

Ny miljømerking for kolmula Det norske kolmulefisket ble torsdag godkjent av IFFO RS, og er dermed sertifisert etter IFFO RS sine standarder. 

PDF-avis

Levert av Open Concept AS