×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Oste-striden og fiskens betydning

Debatt

Geir Adelsten Iversen

Regjeringens posisjon i forhandlingene med britene er etter sigende at tollettelser på fisk skal kunne motsvares av tollettelser for jordbruk: Det er dette som i pressen er gått under betegnelsen «ost versus fisk». Hvorfor akkurat denne kombinasjonen er i søkelyset vites ikke sikkert, men hvem vet – yppe til strid er jo alltid en artig sport, skriver Geir Adelsten Iversen, stortingsrepresentant Finnmark (Sp).

I frihandelsforhandlingene med EU i 1973 var byttemiddelet fisk mot vin – jf. fiskebrevet og vinbrevet. I regjeringens posisjonspapir er det intet som tyder på at regjeringen vil spille ut «ostekortet».

«For sjømat ønsker vi full frihandel. Dette vil være en forbedring fra dagens situasjon, der norske sjømateksportører ikke har frihandel inn til EU, men forholder seg til ulike kvoter og tollsatser. Storbritannia er et viktig marked for norsk sjømatnæring med en eksportverdi på over 6 milliarder kroner i 2019. Norge er blant de største leverandørene av sjømat til Storbritannia ... På landbruksområdet vil Norge forhandle basert på dagens handel med jordbruksvarer og ivareta beskyttelsen av sensitive norske jordbruksvarer. Norge ønsker også bedre markedsadgang inn til Storbritannia for enkelte jordbruksvarer enn det vi har i dag (Frihandelsavtale med Storbritannia – Norges målsettinger (Regjeringens posisjonspapir, udatert).

Som en vil se satser regjeringen på en «bedre markedsadgang inn til Storbritannia for enkelte jordbruksvarer». Her er det underforstått at de preferanser som Storbritannia får på sine jordbruksvarer tilsvares av samme preferanser for norsk eksport.

Og her er det muligheter, tatt i betraktning den elendige selvforsyningsgrad som britene har: 48 % av alle jordbruksprodukter importvare. Alvoret i dette ser en når en vet at landet står uten ubrukte jordbruksarealer som i en håndvending kan legges under plogen. Utsiktene er heller ikke oppløftende; Storbritannias sterke avhengighet av importvarer, ikke bærekraftig produksjon, dårlig arbeidsbetingelser, kunnskapsmangel og kostholdssykdommer («heavy reliance on imports, skills shortages, poor working conditions, unsustainable production methods and diet-related disease.» https://www.foodsecurity.ac.uk/news/uk-food-system-mapped/ ). Ingen regjering som strever med å produsere all mat selv, men må importere mat fra resten av verden, vil tollbelaste importmat dersom det betyr at eksportørene finner andre markeder enn Storbritannia.

Min forståelse av situasjonen er at et klokt standpunkt som ville tjene Norge var å få Storbritannia inn i EFTA, noe skottene foreslo allerede i 2012:

«Det er SDA-politikk (Scotland Demokratic Alliances) at Skottland burde søke medlemskap i EFTA-siden av det indre marked, og skal avholde seg fra å slutte seg til EU-siden. («It is SDA policy that Scotland should seek membership of the EFTA side of the European Economic Area, and should not apply to join the EU side”).  

Denne posisjon burde stått sentralt i forhandlingene med Storbritannia fordi EFTA innførte full frihandel på sjømat fra og med 1. juli 1990. Hadde Norge stått på for å få britene inn i EFTA ville alle tollsatser for fisk til Storbritannia vært null -0. Men løpet er kanskje enda ikke kjørt, siden ingen avtale er i havn.  

På forsiden nå