×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Pukkellaksen går mot gyting

I dette innlegget redegjør Rune Muladal i Naturtjenester Nord for status i arbeidet mot å begrense stillehavslaksens oppgang i elvene i Finnmark. Muladals selskap er innleid av Miljødirektoratet for å bistå lokale jeger og fiskeforeninger. 

Slik ser stillehavslaksen ut når den går i gyting, og kan kalles "pukkellaks".  Foto: Naturtjenester Nord AS

Oppdatert status 21.juli: Pukkellaksen er ferdig med den lengste fasen i livet. Havfasen. Litt over et år har den vært ute i sjøen. Etter at smolt fra norske og russiske elver vandret til havet våren 2020 har de nå blitt 1 - 2,5 kg store. Om få uker starter gytingen. I løpet av en måned begynner de å dø.

Det rapporteres fortsatt om mindre fangster i hav, det er delvis mye pukkellaks i flere munningsområder, men det meste ser nå ut som har entret elvene og pukkellaksen gjør seg klar for fase 3. Gytingen.

Pukkel 2

Slik ser et gyteklart eksemplar ut i kjøttet, langt fra så god matfisk som før den går i kjønnsmodning. (Foto: Naturtjenester Nord AS)

Etter at pukkellaksen har kommet på elvene så er den ikke like enkel å få på kroken, mange fiskere opplever nå at det er mye pukkellaks, men den tar hverken sluk eller annet sportsfiskeredskap. I mange elver foregår det fortsatt intensivt uttaksfiske med garn og feller (hold ut en måned til).

Vi nærmer oss fase 3. Gytingen. Fisken endrer raskt karakter fra å være blank, sølvfarget, rød i kjøttet og delikat. Rødfargen forlater nå kjøttet og trekker ut i skinnet, den blir lilla eller «pink», får den karakteristiske pukkelen, utvikler en kraftig kjeft, med skarpe tenner. På lik linje som alle andre laksefisker er dette sekundære kjønnskarakterer som ikke er tilfeldige for gyteprosessen.

Det blir etterhvert en durabelig kamp på gyteplassene mellom hoer og hanner, mellom hanner og hanner og mellom hoer og hoer. Alle mot alle kan det virke som. Men det er et system også i denne delen av livssyklussen. Det samme systemet som hos atlanterhavslaks, ørret og røye. Gytingen og gyteadferden er ikke tilfeldig. Den er mer voldsom og intens enn hos «våre» arter. Men den er også raskere over. Og ikke minst pukkellaksen får gyte alene. Det er ingen andre laksebestander i hele Norge som gyter samtidig som pukkellaksen.

Det er finslipte mekanismer som styrer pukkellaksens livsløp. Detaljer i gytingen, valg av gytesubstrat og gyteplass, strømhastighet, avstand til hav osv vil avgjøre suksessen til denne årsklassen. På samme vis som det var i 2019, fra 2017, 2015.....og helt tilbake til slutten av 60 tallet. Mange refererer til 1971 som et voldsomt pukkellaksår i Nord-Norge, som kan sammenlignes med 2021. Pukkellaksen har fått «lov» å utvikle seg i over 50 års. Det tilsvarer over 25 generasjoner.

Det er klart pukkellaksen har hatt god tid å tilpasse seg de forholdene vi nå ser den i. De finslipte detaljene i livssyklussen har gjort den til en spesialist. En spesialist som har funnet sin plass i naturen. Men en spesialist er også sårbar for endringer. Heldigvis.

Mange spørsmål stilles. Har det gått ut over andre organismer? Har den endret økosystemer? Kommer dette til å få konsekvenser? Klarer vi å stoppe den? (neppe).All natur er i endring. Pukkellaksens liv også.

Pukkellaksen begynner nå å entre gyteområdene. Fase 3 står for tur. De samme områdene som den har gytt på i generasjoner allerede. Men nå i et vesentlig større antall. Iallefall på 50 år.

På forsiden nå