×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Regulering av fisket

Debatt

Fiskarlagets Nord har levert innspill om neste års reguleringer.

Styret i Fiskarlaget Nord konstaterer at 2020 har vært preget av ekstraordinære omstendigheter med covid-19 situasjon, som skaper utfordringer i viktige markeder. Samtidig har fiskeflåten blitt påvirket i begrenset grad i forhold til mange andre interesser, det generelle bildet må hevdes å være tilfredsstillende.

Kvoteprognosene for 2021 er positive for torskefiskeriene, med økte kvoter, særlig for torsken. Erfaring tilsier at det parallelt med kvoteoppgang vil kunne bli en priskorreksjon. En slik forventning må ses i sammenheng med også at covid-19-situasjon i høyeste grad fortsatt er pågående inn i det nye året, med den betydning det har for konsum og betalingsvilje i markedene.

Videre er det enda uavklart i hvilken grad det i 2021 skal gjøres implementering av elementer knyttet til kvotemeldinga i kvotesystemet.

Skal vesentlige endringer i kvotesystemet gjennomføres vil både myndigheter og næringen kunne mangle nødvendig erfaringsgrunnlag til å forutse utviklingen i fisket.

I diskusjonene om reguleringsåret 2021 må vi ta høyde for flere ekstraordinære usikkerhetsmoment.

Dette tilsier at det settes særlig fokus på reguleringsmessige tiltak som kan bidra til styrket stabilitet og forutsigbarhet for både fiskeflåten og verdikjeden for øvrig.

Usikkerhet knyttet til covid-19 og markedssituasjon samt gjennomføring og implementering av kvotemeldinga stiller særlige krav til dialogen mellom næring og myndigheter.

Sesongutjevning og ferskfiskordningen
Kvoteøkningen i 2021 i kombinasjon med forventede markedsutfordringer og fare for negativ prisutvikling aktualiserer grunnene for sesongutjevning. Ferskfiskordningen bør tilrettelegges tydeligere med tanke på å styrke aktiviteten i 2. halvår. Ferskfiskordningen bør disponeres for å kunne stimulere til økte landinger av ferskt råstoff ut året.

Som et konkret tiltak for å unngå at avsetningen til ferskfiskordningen er oppfisket tidlig i november, med påfølgende diskusjoner om nye overføringer, bør ordningen gis oppstart nærmere 2. halvår. 

Styret vil også gjenta anmodningen om at ferskfiskbonusen differensieres på størrelsesgrupper. Det vil være relevant å dele inn ordningen i +/- 21 meter. Et slikt tiltak vil kunne bidra til et fiske som i større grad svarer til de omforente fordelingsnøkler, som må være en målsetting. 

Også med bakgrunn i fisket i 2020 er det grunn til å reise diskusjon om hvilken type fangst som skal kunne utløse ferskfiskbonus. Ordningen bør ikke praktiseres slik at den stimulerer til høyintensivt fiske av andre arter, gjerne på bekostning av kvalitet, for å oppnå ferskfiskbonus. Det står også diskusjon om landinger av hyse med stort innslag av små fisk. Førende for praktiseringen av ferskfiskordningen må være målsettingen om å gi landindustrien styrkede forutsetninger i 2. halvår. Det er heller ikke gunstig for fiskeflåten dersom det pumpes råstoff av store mengder og varierende kvalitet inn i sårbare marked. Kollapsen i hysemarkedet to år på rad er illustrerende.  

Regelverket legger allerede opp til at fisk som er nedklasset og registrert med kvalitet skadd/vrak på landings- og sluttseddel, ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for bonus. Det bør ses på om regelverket fungerer etter sin hensikt, eventuelt om handhevingen må skjerpes. 

Styret stiller spørsmål ved om det bør være anledning til å fiske for ferskfiskbonus på to grunnkvoter av samme fiskeslag. Med henvisning til redskapsfleksibiliteten som gjelder for seinot flåten, gir dagens regulering av ferskfiskordningen en utvidet adgang til ordningen for de såkalte kombinasjonsfartøyene. Dette gjelder i stor grad de mest effektive kystfartøyene, og i kombinasjon med at ferskfiskordningen ikke er differensiert på flåtegrupper så er dette oppfattet som en urimelig favorisering av en flåtegruppe.  

Kvotefleksibilitet på fartøynivå
Styret vil være tydelig på at tilrettelegging for kvotefleksibilitet på fartøynivå nå må prioriteres. Særlig med tanke på den kvoteøkning for torsk som er forespeilet i 2021, og forventinger om reduksjon i kvoten for 2022, så fremstår det viktig å utvikle denne muligheten.

Kvotebytte
Styret vil gjenta at det må være en målsetting at alle flåtegrupper og størrelsesgrupper i Finnmarksmodellen skal tilbys forutsigbarhet. Det må prioriteres for å sikre adgang til kvote- og driftsgrunnlag. I forlengelsen av dette bør det søkes løsning på forutsigbare utfordringer med å nå kvoteandeler for enkelte grupper, av grunner utenfor fiskers kontroll. Forutsetningene i de respektive grupper må hensyntas.

Dersom det kan bidra til styrket forutsigbarhet for alle flåtegrupper, og økt sikkerhet for adgang til kvote og driftsgrunnlag, bør det legges til rette for hensiktsmessige kvotebytter mellom kyst- og havfiskeflåten. 

I forhold til en eventuell innføring av kvotebytteordning på fartøynivå, så må denne foregå innenfor de respektive gruppene i Finnmarksmodellen. Strukturkvotetak må sette grenser for adgangen til kvotebytte. 

Åpen gruppe
Det er et gjentagende problem at åpen gruppe ikke får tatt sin gruppekvote av blant annet hyse. Det påpekes igjen at det bør kunne forhandles om å få byttet torsk til åpen gruppe, mot den andel av hysen som ut fra erfaring de siste årene antas å bli stående unyttet ved årets slutt. Det synes mest relevant å forhandle med havfiskeflåten om et slikt bytte, dette med henvisning til tilgjengeligheten av hyse de siste årene.

Kystfiskekvoten
Kystfiskekvoten er per uke 40 overfisket med 95 tonn. Styret vil gjenta et det prinsipielt bør være slik at et overfiske på kystfiskekvoten rettes opp innenfor neste års avsetning.

Kvotebonus for levendelagring
Som for ferskfiskordningen mener styret levendebonusordningen bør differensieres på flåten over og under 21 meter. Det kan også vurderes å sette et øvre tak for bonus per fartøy på ordningen. Det oppfattes videre lite hensiktsmessig å gi bonus for levendelagring midt i hovedsesongen for torskefiske. Det foreslås at ordningen trer i kraft fra 15. april, og at levendelagret torsk således overlapper med den tradisjonelle torskesesongen.

Fisket etter Torsk nord for 62°N
Ut over de ovennevnte punkter som angår fisket etter torsk har ikke styret spesielle merknader. Fisket etter hyse nord for 62°N
Det har også i 2020 stått diskusjoner om det kystnære fisket etter hyse. Det er påpekt ulike konkurranseforhold og at den mindre flåten kan oppleve å bli fortrengt. Fangststatistikk for hyse i 2020 viser at de minste gruppene har størst restkvote av hyse, mens den største gruppen har tatt sitt kvantum.

Regulering av det kystnære fisket i 2021 bør bidra til å utligne ulike konkurranseforhold på de kystnære fiskefeltene, slik at alle grupper gis en rimelig adgang til å nå sine kvoter.

I 2021 er det forventet kvoteoppgang for hyse. Det bør diskuteres rettferdige kvotebytter mellom relevante flåtegrupper.

Fisket etter sei nord for 62°N
Det vises til de ovennevnte kommentar til ferskfiskordningen. Styret vil gjenta at Fiskeridirektoratet i sei fisket må refordele mellom gruppene i tråd med etablert praksis. Det må ikke hoppes over grupper i refordelingssammenheng, med henvisning til at overregulering ved årets start gir slik anledning. Dette er ikke en innretning som har vært diskutert i næringen.

NVG-sild
Styret har ingen spesielle merknader til reguleringen av fisket etter NVG-sild.

Fisket etter makrell
Fiskarlaget Nord har ikke mottatt spesielle henvendelser angående regulering av makrellfisket.

Fisket etter blåkveite nord for 62°N
Styret har ingen spesielle merknader knyttet til fisket etter blåkveite.

Fisket etter uer
Tilbakemeldingene fra flåten er at det oppfattes å være mer uer i sjøen enn det man fra forvaltningen legger til grunn. Utbredelsen av uer kan oppleves som en utfordring i gjennomføringen av annet fiske. For fartøy under 21 meter som fisker med konvensjonell redskap må det gis adgang til bifangst av uer på 30 % fra 1.april.

Rognkjeks
Med henvisning til totalt landet kvantum rognkjeks i 2020 mener styret det kan være grunnlag for å øke adgang til landet kvantum per fartøy fra årets start. Det foreslås at det gis adgang til å delta, fiske og lande et kvantum rognkjeks tilsvarende 7 000 kilo utilvirket rognkjeksrogn.

Det bemerkes samtidig at det blant fiskere er delte meninger om bestandens beskaffenhet. Styret forholder seg imidlertid til anbefalingene til HI hva angår bærekraftig uttak.

På forsiden nå