×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Respektløst og feil av Kiil

Debatt

Jan Ivar Maråk mener Kystfiskarlagets Tom Vegar Kiil bør inkludere seg selv når han gir råd om hvordan man skal opptre med respekt.

Leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil, ber i et svarinnlegg undertegnede lære seg hva respekt er – og hvordan respekt virker. Det er et godt råd – men kanskje et råd som Kiil helst bør gi når han ser seg selv i speilet. For de mest respektløse i norsk fiskerinæring er de som krever kvoter fra andre fiskere for å berike seg selv. 

Les også: Respektløs, Maråk? 

Tom Vegar Kiil roter det til når han sier at hele tredjelandskvoten av torsk på over 100.000 tonn tilbys EU. Slik er det ikke. Den totale tredjelandskvoten av torsk er 123.330 tonn i 2021. Av dette er 34.865 tonn øremerket fiskevernsonen rundt Svalbard, mens 51.461 tonn er avsatt til   kvotebytteavtalene Norge har med andre land (EU, UK, Island, Grønland og Færøyane), mens 37.005 tonn er avsatt til Russland for deres kvotebytte med andre land. EU får i år et tilbud fra Norge om 36.084 tonn torsk (i kvotebytteavtalen) utover det EU allerede er tildelt i fiskevernsonen (17.885 tonn torsk som gis uten gjenytelser). Ubenyttet kvantum av byttekvotene kan fiskes av de respektive landene. Årsaken til at Norge har et større byttekvantum av torsk enn Russland skyldes at Norge historisk hadde større utenlandsk deltakelse i fisket i det som i 1977 ble norsk økonomisk sone, og at den havgående fiskeflåten i Norge hadde større fiskeriaktivitet i det som ble andre lands økonomiske soner. 

Fiskebåt har ønsket å belyse at fiske i andre lands soner var et viktig element i kvotefordelingen mellom fartøygruppene i Norge. Når kvotebyttet gradvis er blitt redusert de siste årene har en andel av tredjelandskvoten av torsk blitt frigjort for norske fiskere, samtidig som norske fiskerne mister rettigheter i andre lands soner. Spørsmålet blir da om de som mister sitt driftsgrunnlag i andre lands soner til en viss utstrekning bør kompenseres gjennom frigjort tredjelandskvote av torsk. Vi illustrerte denne utviklingen med situasjonen for den konvensjonelle havfiskeflåten, og vi kan også tallfeste det. I 1986 byttet Norge til seg 18.000 tonn lange, 8.000 tonn brosme og 1.000 tonn blålange fra EU for å opprettholde det tradisjonsrike linefisket. I 2021 risikerer vi at kvotebyttet med EU og UK av de samme artene blir redusert til en femtedel av dette, eller i verste fall ingen ting. Debatten vi kalte respektløs var forslagene om å bruke den frigjorte tredjelandskvoten til å dekke inn eventuelt overfiske i åpen gruppe og andre ordninger, og ingen vilje til å diskutere om berørte fartøygrupper burde kompenseres.

Kiil skriver ellers i sitt innlegg at det ikke er noe nytt at Fiskebåt jobber for større norske kvoteandeler til sine medlemmer. Han sier videre at det heller ikke er noe nytt at den samme organisasjonen forsøker å bruke «historiske rettigheter» fremfor «nærhet til ressursen» som prinsipp for ressursfordeling. Vi skal ikke starte en debatt om prinsippene for kvotefordeling. Vi vil imidlertid avvise påstanden om at Fiskebåt jobber for økte kvoteandeler til sine medlemmer på bekostning av andre norske fiskere.

Fiskebåt har konsekvent arbeidd for stabilitet i kvotefordelingen, og havfiskeflåten gav også fra seg historiske kvoteandeler for å få på plass omforente fordelingsvedtak i Norges Fiskarlag i 1994 og 2001. Tillit til stabilitet i kvotefordelingen var ikke minst nødvendig for å få fiskebåtrederiene til å ta ansvar for den kostbare kapasitetstilpasningen i fiskeflåten fra midten av 1990-tallet, som fortsatt pågår. Slik tillit er også nødvendig for å iverksette de investeringene som trengs for å redusere klimagassutslippene i fiskeflåten. Et stort flertall på Stortinget har også gjentatte ganger understreket viktigheten av stabilitet i kvotefordelingen.  

Fiskebåt har lojalt forholdt seg til de vedtakene som Landsmøtet i Norges Fiskarlag har fattet om kvotefordelingen. I den grad det er skjedd endringer i premissene for fordelingsvedtakene har dette uten unntak skjedd på bekostning av havfiskeflåten. Når det gjelder torsk kan vi nevne:

-       Stadig nye kvoteavsetninger fra toppen som er forbeholdt bestemte fartøygrupper.

-       At overfiske på ulike ordninger ved enkelte anledninger blir belastet toppen.

-       Innføring av kvotefleksibilitet på gruppenivå, som har svekket refordelingsprinsippene.

-       At tilbakeført tredjelandskvote av torsk er fordelt etter tradisjonelle fordelingsnøkler.

Tom Vegar Kiil sine stadige forsøk på å endre kvotefordelingen i sin favør bryter med politiske løfter overfor fiskeflåten, det innebærer et brudd med forutsetningene som struktureringen av fiskeflåten er tuftet på, og det er illojalt og respektløst i forhold til Kiils yrkesbrødre i andre fartøygrupper, herunder fiskerne ombord i den havgående fiskeflåten. 

På forsiden nå