×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Ressursskatt for fiskeflåten

Kvotemeldingen legger opp til en ressursskatt som har flere uheldige sider, mener forfatteren av dette innlegget.

Debatt

At staten bygger opp en egen kvotebeholdning som senere kan leies ut til fiskerne er defacto en ressursskatt, mener innleggsforfatteren Foto: Scanfishphoto

Kvotemeldingen reduserer forutsigbarheten og øker den politiske usikkerheten i næringen. Den omfordeler kvoter mellom grupper av fartøyer og fiskere. I liten grad tar den tak i de forhold som gjør at reguleringene kan oppleves som kompliserte og krevende for de som ikke er inne på stammespråket. Rent prinsipielt er det imidlertid innføring av ressursbeskatning som er den største nyheten.

Kvotemeldingen er forsiktig med å bruke begrepet, men den forslåtte modellen med kvotebank og årlig utleie av kvoter fra staten er de facto en ressursskatt. Analysen over den faktiske ressursrenten i dagens fiskeri er noe mangelfull i selve meldingen, men det henvises til et par tidligere forskningsrapporter på temaet. Den foreslåtte modellen er problematisk på flere områder.

For det første bruker den kvoteverdi og leienivå som mål på ressursrenten. Fiskerne priser kjøp eller leie av kvote på marginalen, d.v.s. hvor mye litt ekstra kvote bidrar med til inntjening etter variable kostnader som lott, bunkers etc. men før faste kostnader. Ressursrenten skal pr definisjon beregnes av totalavkastningen, d.v.s. etter at alle faste kostnader, avskrivning og renter er dekket inn. Selv med dårlig totallønnsomhet innen et fiskeri vil det alltid være betalingsvilje for marginalkvoter (kjøp/leie) så lenge det er ledig kapasitet i flåten.

Det betyr at et rederi kan komme til å betale ressursskatt selv om driften av selskapet (eller flåten som helhet) går med underskudd. Skatt skal normalt betales av overskudd og ressursskatt normalt av «super profit» knyttet til høsting av en naturressurs. Den foreslått modellen blir en ekstra skattebelastning frikoblet fra reell lønnsomhet. Ressurskatten bør i stedet kobles til løpende faktiske inntjening i næringen slik f.eks. oljeskatten er bygget opp.

For det andre slår beskatningen skjevt mellom flåtegrupper siden det er struktureringsgraden (strukturkvotenes andel av samlet kvote) og ikke lønnsomheten i et flåtesegment som avgjør skattenivået. Dagens struktureringsgrad i de ulike fartøygruppene er en konsekvens av kapasitetsbildet da struktureringen startet og ikke et mål på lønnsomhet.

Ringnotflåten ble f.eks. strukturert på 80 og 90 tallet med betydelig økonomiske bidrag fra fellesskapet og har i dag høye grunnkvoter og lav struktureringsgrad. De slipper dermed med å betale en ressurskatt ut fra 1,1% av brutto fangstverdi mens for eksempel et kystrederi i Finnmark må betale ut fra 3,3% av brutto verdi i ressursskatt. Altså tre ganger mer! De fleste med en viss innsikt i næringens lønnsomhet over tid vil være enig i at forholdet burde vært omvendt. Gjennom oppgjørssystemet vil også mannskapet være med å betale kvoteleien (ressursskatten) slik at den økonomiske belastningen vil ramme bredt langs kysten.

Beskatningen slår også skjevt ut innad i fartøygruppene. Det er de fiskerne med svak økonomi og lav evne til å kjøpe permanente strukturkvoter som i størst grad vil leie kvote fra kvotebanken og dermed bidra til å dekke skatteregningen for næringen.

Vi risikerer å innføre en ressursskatt hvor de som tjener minst må betale mest i skatt!

Det er mulig at lønnsomheten i deler av fiskeflåten i dag rettferdiggjør en ressursskatt. Totalrentabiliteten de siste 10 år har ligget mellom 6% og 8% for flåten som helhet Fiskeridirektoratet sin lønnsomhetsundersøkelse 2017). Kvotemeldingen fremholder et avkastningskrav på 10% burde benyttes i næringen. Ut fra dette er det vanskelig å identifisere ressursrenten eller «super profit».

Den foreslåtte modellen vil være uheldig for næringen fordi den baserer seg på verdien av marginal-inntjeningen. Kvotemeldingen diskuterer også i liten grad hva skattemidlene skal benyttes til. Er det riktig å sende alt til finansdepartementet? Eller burde alternativ modeller som f.eks. Havbruksfondet hvor verdiskapningen tilføres kysten vært vurdert?

Det virker som om finansdepartementet har hast med å komme i gang med beskatningen av næringen. Kanskje er det også bakgrunnen for forslaget om å konvertere eksisterende strukturkvoter til 15 års forlenget levetid, slik at man raskt får et betydelig innskudd i statens kvotebank?

Eventuell innføring av ressurskatt for fiskeflåten fortjener en grundigere behandling enn den har fått i kvotemeldingen fra regjeringen.

      

På forsiden nå