×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Så fullbooket at han knapt vet att fram

Det første driftsåret solgte han én eneste båtmotor. Nå har Johan Martin Wilsgård så mye å gjøre med salg av motorer og service på både båter og maskineri, at han vet snart ikke sin arme råd.

Johan Martin Wilsgård har mer enn nok å henge fingrene i.   Foto: Ronny Trælvik

Firmaet heter JM Service, etter initialene til eier og daglig leder, Johan Martin Wilsgård. Basen er ved Olderhamna på sørsida av Finnsnes sentrum.

– Jeg starta firmaet i 2007. Så ble jeg henta inn til smelteverket i Finnfjorden og holdt på der til 2014, forteller han.

Men arbeidet ble for hardt for helsa, og han vendte tilbake til sitt firma, hvor han til å begynne med kunne styre arbeidsdagen selv, og slett ikke var overarbeidet på noen slags måte. Motoren han selger heter Beta Marine, produsert i England. Et maskineri som Wilsgård selv ikke kan få fullrost.

– Vi har ennå ikke hatt én eneste reklamasjon. Disse motorene varer evig, bedyrer han.

Himmelriket

Allerede andre året solgte han 14 eksemplarer av denne motortypen. Han kjøpe en varebil og dro rundt omkring i regionen for å montere motorene i diverse fiskebåter.

– Men jeg så jo at jeg trengte et verksted, forteller han.

Avtalen ble gjort med Kvistad på Finnsnes, som allerede hadde god erfaring med skipselektronikk. Der fikk han leie et bygg. Men så skulle dette rives, og de valgte å sette opp et midlertidig bygg ved siden av, før han i februar i år kunne flytte inn i splitter nye lokaler i kjelleren under Jysk – fremdeles ved Olderhamna på Finnsnes, midt i Troms.

– Det er blitt himmelriket dette her. Nå kan vi jo ta inn båter også.

God lærdom

Han fikk fundamentet til sin lærdom hos Samhold Båtbyggeri, der han jobbet et par års tid.

– Gunnar Holm var mentoren min. Han kunne alt mulig, minnes Wilsgård.

Dette var god kunnskap å ta med seg i arbeidet med båter og motorer.

Fremdeles går det i salg av motorer. Men nå er drifta blitt mye mer mangfoldig enn som så. Og det er i grunnen Wilsgård glad for, all den tid koronaen sørget for stengt fabrikk hos produsenten i England. Ordreboka, eventuelt bøkene, er derimot stappfulle.

– Vi lager blant annet containere til mindre båter, som vi tilpasser, slik at de får plass nede i romluka. Så gjør vi det tett rundt luka. Disse containerne kan enkelt heises opp. Ellers går det i alt fra baugpropeller til sløyebinger. Og mye motorarbeid. Vi gjør alt mulig.

Firmaet har to vogner på hjul og ei fast vugge. Båter på inntil fire meters høyde kan rulles gjennom porten og inn i verkstedet. Men Wilsgård vurderer også å senke en av vognene slik at enda høyere båter får plass.

Og ved fjæra utafor ligger en pram, som de legger båter til. Dette er faktisk den gamle flytekaia til hurtigbåten i Harstad.

Prøver å strekke seg

Egentlig er jo dette en enmannsbedrift, og Wilsgård er da også den eneste som er ansatt på fulltid. Men med slik en formidabel tilgang på oppdrag, har han måttet utvide med noen vikarer.

– Jeg har to mann som hjelper til, og snart en tredje. Men jeg kunne hatt ti mann i arbeid her, humrer han.

Under intervjuet bevilger han seg et fem-minutt på pauserommet. Inne i hallen står det en båt som det arbeides på, mens en annen farkost befinner seg like utafor porten. Seinere kommer det inn ei Colin Archer-skøyte som det skal skiftes motor i. Og i september skal gjengen skjære av styrhuset og trålerbakken på en Myra-sjark, og bygge dette opp på nytt, nå i aluminium. Et stort oppdrag.

– Det blir vi å holde på med fram til jul.

– Hva sier du nå om dagen til folk som kommer og spør, og vil ha gjort noe arbeid på båtene sine?

– Vel, jeg prøver å strekke meg så langt det lar seg gjøre, men det er ikke så enkelt, sier Wilsgård.

Vennegjeng

Ellers kommer det båter til JM Service fra Helgeland så vel som Finnmark. De sendes med fraktebåter, så blir oppgavene løst på Finnsnes, før de sendes tilbake igjen.

– Det blir billigere enn om jeg skal reise rundt, sier Wilsgård.

Basen blir værende på Finnsnes, hvor verkstedet er innredet ved god hjelp av en trofast vennegjeng.

 – Jeg er dem virkelig en stor takk skyldig, sier Wilsgård med ettertrykk.

– Får du tid til å ha egen båt da?

– Nei, men jeg drømmer om en fin trebåt, innrømmer han.

Johan Martin Wilsgård har ingen planer om å pensjonere seg, og liker heller ikke å sitte stille. Uansett lover han å holde på så lenge helsa holder, selv om dagene kan bli lange. Noen ganger helt fram til midnatt. 

– Men i år skal jeg pinadø ha meg to uker sommerferie. Det har jeg forbannet meg på!

På forsiden nå