×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Så mye hval har forskerne funnet ut at det er i Nordøst-Atlanteren

Hele 600.000 hvaler fordelt på de ulike artene lever i Nordøst-Atlanteren i følge forskernes opptelling-prosjekt fra 2014-2018.

Rundt 100.000 vågehval svømmer rundt i Nordøst-Atlanteren, ifølge forskerne. Det skulle gi et solid grunnlag for fortsatt norsk hvalfangst. Foto: Sigmund Olsen/Norges Sildesalgslag

– Vi ser at antallet dyr har vært relativt stabilt for alle hvalartene over en lang periode, sier forsker Nils Øien på HI sine nettsider.
Ifølge forskernes beregninger er det omtrent 600.000 hvaler, stort og smått, i området som inkluderer Nordsjøen, Norskehavet, Jan Mayen-området, Barentshavet, Svalbard og området øst for Grønland og nord for Færøyene.

Ifølge undersøkelsen er de 600.000 hvalene fordelt på følgende arter:

Niser: 250.000
Springere: 200.000
Vågehvaler: 100.000
Spekkhoggere: 15.000
Finnhval: 10.000
Knølhval: 10.000
Nebbhval: 8.000
Spermhval: 5.000

Mye vågehval
Av bardehvalene finner vi de 100.000 vågehvalene i så å si hele Nordøst-Atlanteren.
– Finnhval, som vi har beregnet til 10 000 dyr, liker seg derimot best i kantene mellom kontinentalsokkelen og dyphavet. Der beiter den på zooplankton, sier Øien.
De 10.000 knølhvalene ser forskerne ofte i store ansamlinger, spesielt i områdene rundt Bjørnøya og Hopen, der de spiser zooplankton og lodde. De 5.000 spermhvalene, vår største tannhval, har kjerneområdet sitt vest for Andøya. 
– Utenfor Andøya er det et dypvannsområde som vi kaller for Bleiksdjupet. Dette er et spesielt populært område for spermhvalen. Den er en dypdykker som finner næringen sin på store dyp, sier Øien.

Dypdykkere
De 8.000 nebbhvalene er også dypdykkere, og finnes særlig i området mellom Island, Jan Mayen og Spitsbergen. Spekkhoggerne, som beregnes til 15 000 individer, holder derimot til langs kysten. De er også utbredt i Norskehavet, hvor de jakter på pelagisk fisk. For å komme frem til tallene har forskerne selvsagt ikke talt alle hvalene. De benytter en metode som kalles linjetransekt-tellinger. Det vil si at når de er ute på tokt, så følger de forhåndsplanlagte linjer.
– Underveis observerer vi hval, og så noterer vi ned hvilken art det er og hvilken avstand det er mellom hvalen og båten, og vinkelen mellom hvalen og transektlinjen. Ofte er det en gruppe med hvaler vi ser, og da registrerer vi også antall hvaler i gruppen, sier Øien.

Komplisert regneoperasjon
Disse tallene, sammen med andre faktorer som værforhold, vind og sikt, brukes i en komplisert regneoperasjon som ender med et tetthetsestimat. Altså hvor mange av den observerte arten det sannsynligvis er innenfor én kvadratkilometer. Dette tallet ekstrapoleres deretter til tallrikhet for hele området.

På forsiden nå