×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Skal sette makrellstørje i merder

– Klarer vi det kritiske punktet, å få størja oppi transportmerden, får vi til resten, sier fangstforsker Manu Sistiaga ved Havforskningsinstituttet. Her forklarer han hvordan og hvorfor.

Manu Sistiaga leder det norske pilotforsøket på levendelagring av makrellstørje. Foto: Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet

Førstkommende søndag går Sistiaga og et knippe forskerkollegaer om bord i fiskebåten «Vestbris».

Fisk på opptil 350 kilo

De skal forsøke noe som aldri før er gjort i Norge, med de aller største eksemplarene av verdens største tunfisk: Å få dem oppi en merd.

– Dette gjøres med makrellstørje i Middelhavet, men under helt andre forhold. Der er fisken mindre, og står samlet for å gyte, forklarer forskeren.

Det er de største individene på 250-350 kilo som legger beitevandringen til artens nordlige yttergrense, Norge.

– Som vi har dokumentert før er det mange utfordringer i dagens fiskeri, særlig knyttet til kvalitet og lønnsomhet.

Skal fange 20-30

Jobben med å sette makrellstørja bak nett og lås blir ikke enkel. Først må forskere og fiskere finne den superraske fisken relativt nær land i Måløyområdet, der de skal lagre dem. 

Så må de lykkes i å omringe fisken med nota. Dette i seg selv er noe fiskerne har brukt mye tid på de siste sesongene. De må heller ikke fange for mange fisker.

– Vi har en forsøkskvote på inntil seks tonn, som i praksis betyr 20-30 fisker, forklarer Sistiaga.

Det er vanskelig å beregne stimenes størrelser på sonaren, særlig når fisken er i nota. Båten og redskapen lager turbulens og støy i sjøen, som gjør utslag på sonaren.

Makrellstørje er en av de største størjefiskene i verden.

Størja en stimfisk

Både størjenota og en sammenleggbar transportmerd på 140 meter i omkrets er utstyrt med hver sin halvdel av en overføringskanal – totalt en 12 meter lang «tunnel».

– Når fiskene er fanget i nota, må vi ut i lettbåt og sy sammen koblingen mellom not og merd. Dette har HI-forskere gjort før med makrell og sild. Det skal gå greit i fint vær, forklarer Sistiaga.

Forskerne må deretter få fisken til å svømme inn i tunnelen og ut i transportmerden.

– Og det må vi gjøre uten å snurpe sammen nota for mye. Da kan størjene bli stresset, vikle seg inn i notveggen og dø, forklarer Sistiaga.

Forskerne er til en viss grad prisgitt fiskenes vilje og atferd. Men det kan også virke til deres fordel.

– Størja er en stimfisk. Går én gjennom, følger trolig resten etter. Vi har lekt med tanken på å bruke en falsk størje som vi drar gjennom kanalen, sier han

Slepes sakte

Når det kritiske punktet er overstått, er fisken sikret i en transportmerd. Den skal «Vestbris» taue til land. Sakte.

– Vi skal slepe fiskene til Runderheim ved Måløy i én knop. Det er derfor vi helst vil fange dem nærmest mulig der vi skal ende opp. Vi er avhengige av fint vær og tålmodighet. Men har vi kommet så langt, har vi lave skuldre.

Skal avlive noen størjer

Størjene skal så gå i merden hos Domstein Sjømat en kort periode før de fleste slippes fri. Et fåtall fisker vil bli avlivet med ulike metoder som skal ivareta kvalitet, dyrevelferd og HMS.

Hvis de kommer så langt, vil forskere og fiskehandlere til slutt analysere kjøttet og sammenligne kvaliteten med fisken som er landet gjennom det kommersielle fiskeriet.

– Dette er et ambisiøst prosjekt med veldig mange faktorer som skal stemme. Men ett sted må vi begynne, sier forskeren. Hver fase har mange egne forskningsspørsmål, så selv om vi ikke lykkes med alt, vil vi lære noe, fortsetter han.

– Levendelagring er fremtiden

Sistiaga mener levendelagring kan gi et mer bærekraftig og lønnsomt størjefiske når det kan forsyne markedet jevnt og trutt med fisk av topp kvalitet.

– Det vil kunne gi bedre dyrevelferd, lønnsomhet, og kanskje gjøre det lettere å bygge opp det norske og europeiske markedet for makrellstørje. Det er et stort paradoks at vi importerer oksebiff fra Uruguay og sender makrellstørjene våre til Japan. Her må vi kjenne vår besøkelsestid, mener forskeren.

På forsiden nå