×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Slik jobber de med plast i havet

Forskningsprosjektet Havplast er en del av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansierings (FHF) satsing for å øke kunnskapen om plastavfall fra sjømatnæringen.

Film fra FHF.

Prosjektet er initiert av næringen selv, finansiert av FHF og ledet av konsulentselskapet Salt, melder FHF i en pressemelding.
Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Nordlandsforskning og aktører i sjømatnæringen – både innen havbruk og fiskeri. Havplast bidrar med ny kunnskap om omfang og årsaker til plastforsøpling fra fiskeri og oppdrett til havmiljøet, og fremmer konkrete forslag til forebyggende tiltak. Havplast bidrar blant annet med nye data om mengden mikroplastutslipp fra fôrslanger i oppdrett som indikerer at slike utslipp er lavere enn tidligere antatt. Prosjektet dokumenterer også plastavfall på avveie fra oppdrett, og presenterer grove estimater for omfanget av plastforsøpling fra fiskeri langs kysten.

Mer plast fra fiskerinæringa i nord
Sett samlet indikerer tilgjengelige data at andelen av eksisterende marint avfall i kystsonen fra fiskeri utgjør mellom 1/5 og 2/3. Andelen er høyere i nord enn i sør, og generelt høyere i vekt enn i antall enheter plastsøppel (for eksempel er et garn tyngre enn en plastpose eller plastflaske). Tau utgjør en stor del av søpla, og mesteparten av dette er sannsynlig avkapp (se film). Nett utgjør en mindre andel i antall, men utgjør en relativt større andel i vekt. Tau og nett, i tillegg til pakkebånd, representerer avfall som kan ha stor negativ påvirkning på dyreliv i havet. Men det ble også funnet fiskerirelatert avfall av andre typer som kuler, ringer, kanner, kasser og line.

Kilder til utslipp
Identifiserte praksiser, rutiner og atferd som kan medføre plastutslipp fra fiskeri spenner fra mangelfulle avfallsløsninger, mangelfull implementering av strategier, ubevisste handlinger, holdninger og bevissthet, slitasje og manglende vedlikehold, reparasjoner og bøting, til bevisst dumping. Tauavkapp fra bøting og reparasjoner ombord, samt nettavkapp er identifisert som viktige kilder til plastutslipp fra fiskeri.

Mindre mikroplast fra fôrslanger enn tidligere estimater
Analyser av strandsøppel fra fem lokasjoner nedstrøms av oppdrettsanlegg, samt bildedokumentasjon fra strandryddere dokumenterer makroplast på avveie fra oppdrettsanlegg. Hele eller deler av merder, deler av gangbaner og fórrør er eksempler på makroplastutslipp som går igjen i bildeanalyser. Utslipp av tau ved operasjoner på merdkanten er i nedstrømsanalyser identifisert som en viktig kilde til marin forsøpling fra oppdrett. Også skader på anlegg og dårlig sikring er indentifisert som årsaker til utslipp. Basert på modellsimuleringer er det estimert et årlig utslipp av mikroplast fra fórslanger i norsk lakseoppdrett i størrelsen 10-100 tonn, med en snittsimulering på 30 tonn.

Næringen iverksetter nå foreslåtte tiltak
Målrettet fokus på kilder, praksis og rutiner er identifisert å ha et betydelig potensial for utslippsreduksjon både innen oppdrett og fiskeri. Tidligere i vår kom den første delrapporten fra prosjektet som foreslår 17 helt konkrete tiltak for å redusere plastforurensing fra sjømatnæringene. Les nyhetssak fra 3.5.19 «17 tiltak for å redusere plastforurensing fra sjømatnæringen». Tiltak med forventet høy effekt, men som er noe langsiktige er standardisering av avfallssystemer ved kai, bedre infrastruktur for avfallshåndtering om bord og ved anlegg og utvikling av mer miljøvennlige produkter. Næringen har allerede iverksatt flere av tiltakene, og ønsker alle forslagene velkommen. 

FHF har stort fokus på forskning på plast i havet
FHF har i tillegg tre andre pågående prosjekter på rent hav og plast, med avslutning kommende måneder. SalmoDetect er et prosjekt som undersøker nivå av mikroplast i laks, og søker å bygge opp analysemetoder for ulike vev i fisken. Prosjektet PRIMA ser også på mikroplast samt også plastmyknere og mengden av disse i maten som spises av mennesker eller dyr fra marint opphav. TrackPlast har fokus på plast på avveie fra havbruksnæringen, hva, hvor mye og har som mål å lage en tiltaksplan for å redusere omfanget.

På forsiden nå