Kyst og Fjord

Spurte om kval-eksport

Stortingsrepresentant Jonny Finstad (H) stilte spørsmål i Stortingets spørretime om eksport av kvalkjøtt til fiskeriminister Harald Tom Nesvik.

Mer eksport vil kunne være med å drive opp interessen og prisene på kvalkjøttet.

Foto: Dag Erlandsen
  • Tekst:
  • Standard tekst
  • Standard tekst
  • Standard tekst

- Hva vil statsråden gjøre for å realisere Stortingets ønske om å oppnå reell adgang for norske hvalprodukter til det japanske markedet?

Bakgrunnen for dette spørsmålet begrunnet han på denne måten:

«Selv om det nå er lang tid siden det norske selvpålagte eksportforbudet for hvalprodukter ble opphevet i 2001, har norsk hvalnæring ennå ikke oppnådd reell markedsadgang for norske hvalprodukter til Japan. En rekke tekniske og veterinære handelshindre gjør markedsadgang i praksis umulig, ifølge hvalnæringa. Når Japan nå melder seg ut av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), forstår jeg det slik at Japan ønsker å samarbeide nærmere med Norge med hensyn til vitenskapelige beregninger av hvalbestander og kvoter i japanske farvann, f.eks. innenfor rammen av Den nord-atlantiske sjøpattedyrkommisjonen (Nammco), hvor også Island, Færøyene og Grønland er medlemmer, bl.a. for slik å ivareta japanske forpliktelser under Havrettstraktaten. Hvalnæringa har i lang tid etterlyst større intensitet og engasjement fra norske myndigheter for å oppnå reell markedsadgang. En samlet norsk sjømatnæring mener at myndighetene nå bør sørge for å oppnå praktisk og reell markedsadgang for norske hvalprodukter i Japan før Norge kan bistå og utvikle samarbeidet med Japan når det gjelder det vitenskapelige og folkerettslige grunnlaget for japansk hvalnæring.»

Til det svarte fiskeriminister Nesvik følgende:

- Norge har siden 2008 hatt noe eksport av hval til Japan. Eksporten nådde en foreløpig topp i 2017, da det ble eksportert 215 tonn hval til en verdi av 13,2 mill. kroner. I 2018 falt eksporten til 148 tonn, til en verdi av 8,4 mill. kroner. Eksport av hval til Japan er mulig, men eksporten er tidkrevende og kostbar som følge av et komplisert importregime på japansk side. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for å forenkle rammevilkårene for hval og normalisere handelen. Arbeidet er krevende og tar tid, men vi ser nå framgang på flere områder. Jeg vil ta opp våre forventninger til forenklinger i handelen med hval med min japanske motpart når jeg besøker Japan i uke 11. 
- I 2015 ble Norge, Island og Japan enige om å opprette et trilateralt forum med representasjon på embetsnivå fra alle tre land, med sikte på å drøfte forenklinger i rammevilkårene for import av hval. Det har hittil blitt holdt tre møter, hvorav det siste fant sted i Tokyo 22. februar i år. Det viktigste resultatet fra møtet var at Japan aksepterte å gå bort fra kravet om å ta DNA-analyser i Japan av importert hval fra og med 2020. Dette er svært positive signaler.
- Per i dag er importprosedyrene for hval så tidkrevende at det kun er mulig å eksportere fryst hvalkjøtt. Vi håper at frafall av kravet om DNA-prøver og -analyser på japansk side vil muliggjøre eksport av fersk hval. Dette vil også muliggjøre eksport av «blandede produkter» med opphav fra flere dyr, som f.eks. olje. Hvilke krav til mattrygghet som skal gjelde, er fremdeles til drøfting. 
- Det gjenstår imidlertid fremdeles et stykke før vi har oppnådd et handelsregime der det er mulig for norsk hvalnæring å øke eksporten. Japan stiller strenge krav til analyser av PCB, kvikksølv og kimtall (mikrobiologisk analyse av totalt antall bakterier). Også disse kravene er gjenstand for drøftinger i den trilaterale embetsgruppen. Det er i tillegg opprettet en trilateral ekspertgruppe som drøfter disse spørsmålene i større detalj. Denne gruppen møttes sist i Tokyo 21. februar, i forkant av embetsmøtet. Norge er representert av Havforskningsinstituttet i denne gruppen. 
- Japan har sagt at de vil starte kommersiell hvalfangst i egne farvann fra og med juli 2019. I den forbindelse vil de måtte utarbeide et nytt regelverk for omsetning av hval på hjemmemarkedet. Vi må arbeide for at det ikke stilles strengere krav til norske importprodukter enn de japanske. 
- Når det gjelder rammene for fremtidig japansk hvalfangst, så er det etter hva jeg kjenner til, fortsatt et åpent spørsmål hvordan Japan vil ordne dette. Japan har hatt samtaler med Norge og en rekke andre land, både før og etter utmeldelsen fra IWC, om hvordan forvaltningsregimet utenfor IWC kan og bør være. Denne dialogen vil fortsette, og min målsetting er at vi skal videreutvikle og styrke våre felles mål om en normalisering av hvalfangst og omsetning av hvalprodukter, svarte fiskeriministeren.

Opprettet 13.03.2019 07:26. Sist oppdatert 13.03.2019 10:01

Kommenter via Facebook

Finner ikke lodde Ingen fangstbare mengder med lodde på Island.

Rømming i Øst-Lofoten I forbindelse med uvær i helgen, har Fiskeridirektoratet fått melding fra Nordlaks AS om at det har rømt fisk fra deres lokalitet Hallvardøy i Øst-Lofoten.

6 000 laks rømte på trøndelagskysten Tall fra utslakting viser at 6 000 laks rømte fra oppdrettsanlegget «Drevflesa» i Roan kommune tidlig i februar.

21.000 tonn torsk mot kolmule Forventer EU-brudd for byttekvoter.

Oppdrett tar mere plass Motstand mot oppdrett ved Nappstraumen.

Stenger sildefelt Fiskeridirektoratet stenger et område i Kvænangen og Reisafjorden i Tromsmed øyeblikkelig virkning

Fokus på plast 22. januar arrangerer Fiskeridirektoratet i samarbeid med WWF og Arctic Frontiers et eget seminar om kampen mot plast i havet under Arctic Frontiers i Tromsø.

Økte priser Nye minstepriser: Økning for torsk, hyse og kongekrabbe. Uendret for sei

Økte seikvoter Fiskeridirektøren har besluttet å øke maksimalkvotene for fartøy i lukket kystgruppe med hjemmelslengde mellom 11-14,99 meter i fisket etter sei nord for 62°N. 

Fikk mer blåkveite Havfiskeflåten får økt kvoten i fisket etter blåkveite.

Åpner for Hackere Fiskeridirektoratet åpner sine databaser for hackere, når de deltar i en hackekonkurranse som Kartverket nå inviterer til.

Volumvekst for ørreten Norge har eksportert 31 500 tonn ørret til en verdi av 2,1 milliarder kroner hittil i år.

Endring av sildekvoter i EU-sonen Fiskeridirektøren med melding.

Stopp i seinotfisket Fiskeridirektøren med melding.

Sandberg etablerte selskap Skal tilby tjenester for sjømatnæringen.

Laget veileder for tømming av brønnbåt En veileder for tømming av skyllevann fra brønnbåt tilsatt legemidler mot lakselus er nå utarbeidet.

Økning for seitrålere Fiskeridirektøren med melding.

Nye minstepriser for hummer Minsteprisen for den største hummeren er satt til 250 kroner kiloen.

Økte kvoter Fiskerne på Sør- og Vestlandet får fiske mer leppefisk.

Søker 17 kystfartøy Havforskningsinstituttet ønsker å inngå kontrakt med 17 fartøy for prøvetaking av egen fangst for en periode for fire år.

Støtter oppheving av forskrift Nordland fylkes fiskarlag er enig med Fiskeridirektoratet.

Minsteprisene svekkes Minsteprisene på både torsk og sei settes ned for kommende periode.

Tre søkte om krill Da søknadsfristen for nytildelinger gikk ut hadde Fiskeridirektoratet mottar tre søknader.

Pålagt miljøovervåkning etter rømming To oppdrettsfirma er pålagt miljøundersøkelser og utvidet gjenfangst etter settefiskrømminger i Lofoten og Solund.

Utseilingsforbud Det er innført foreløpig stopp i utseiling til fiske etter nordsjøsild i Skagerrak for ringnotflåten. 

Laks på rømmen Fiskeridirektoratet fikk 31. juli melding om rømming i forbindelse med en brann på Cermaqs oppdrettsanlegg i Ryggefjorden i Finnmark.

Leverte laksesild For første gang i historien er det meldt inn en fangst av laksesild i Norge. Ringsnotfartøyet Liafjord hadde 17 tonn av den mesopelagiske arten i fangsten. 

Reduserer seikvotene Stor kyst får redusert sine maksimalkvoter i seifisket. 

Lerøy fikk avslag Fiskeridirektoratet har avslått Lerøys søknad om utviklingstillatelser.

To nye folkemøter To folkemøter står for tur, i Alta og Mandal.

PDF-avis

Levert av Open Concept AS