×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Stabilitet – fra når og for hvem?

Debatt

Tom Vegar Kiil er 3. kandidat for Troms SV.

Sosialistisk Venstreparti sin fiskeripolitikk er tydelig på at ressursene i havet skal komme hele kysten til gode. Nærhet til ressursene skal gi lokal verdiskaping. Kysten kan og skal blomstre. SV vil at ressursene skal fordeles på en måte som bidrar til økt bearbeiding i industrien, helårige arbeidsplasser på land og færre sesongarbeidere. For å få dette til trenger vi nettopp en differensiert flåte av alle fartøystørrelser som kan bidra med helårig råstofftilgang.

Da Finnmarksmodellen trådte i kraft var det nettopp for at man skulle opprettholde en differensiert flåte i alle størrelser. Resultatet var bra – de minste slapp å konkurrere i kappfiske med de største. Hver fartøylengde hadde sitt tilmålte kvantum. Industrien hadde en stabil tilgang på råstoff. 

Det er derfor ikke vanskelig å være enig i at vi skal ha en differensiert flåtestruktur. Problemet er at de som skriker om at fordelinga skal ligge fast ikke tar innover seg at hele flåteledd er utradert. Det de egentlig sier er at det er greit at man har endret på fordelinga mellom fartøygruppene til beste for de største, og man skal overhode ikke på noen måte rette opp i det. Stabilitet kreves, men for hvem? Og fra hvilket tidspunkt – skal vi godta at feilslått politikk skal defineres som stabilitet? SV ønsker også stabilitet – men først når vi har gjenopprettet balansen i næringa.

Den mellomstore flåten på 15-21m er tilnærmet utradert, og det er flyttet store kvoteandeler ut fra alle gruppene under 21m over til større fartøy. Dette er dokumenterbare faktum, og har ført til en betydelig sentralisering og oppbygging av råstoffmakt.

De som i størst grad merker dette er mange kystsamfunn og kanskje særlig fiskeindustrien som nå tvinges til å forhandle med Superkyst om å kjøpe fangst for fangst til høyeste bud. Industrien står i en kjempeskvis og med dem kystsamfunnene som er avhengig av arbeidsplassene. Uten lønnsomhet i industrien får vi heller ikke trygge arbeidsplasser. Der det tidligere var en rekke fartøy særlig i gruppa 15-21m som bidro til stabilitet er det i dag noen få havgående kystkvotefartøy uten lokal tilknytning med en rekke mindre fartøy på samvittigheten. Kannibalismen i blant fiskerne har kostet mange kystsamfunn dyrt. Struktur som i sin tid skulle være medisin for lønnsomhet i fiskeflåten har stadig blitt økt, og overmedisineringa har satt sine dype spor langs kysten.

Når vi i SV sier at vi skal fordele ressursene på en bedre måte, så har vi de mange kystsamfunn i bakhodet. Samfunn som har vokst opp med grunnlag i havets ressurser, og som i dag sitter ribbet tilbake. Det har løpende vært flyttet kvoter mellom fartøygruppene. Det har ført til at de større fartøyene har fått mer, og de minste stadig mindre. Vår politikk vil tilbakeføre de nødvendige kvanta slik at vi igjen oppnår en balanse i flåten. En balanse som bidrar til helårige arbeidsplasser og økt bearbeiding langs kysten.

Vi ser i disse dager at de største rederne mobiliserer alle krefter for å diskreditere SV sin politikk. Det gjør meg provosert og glad på samme tid. Provosert fordi de mest privilegerte synes det er helt greit å øke sine privilegier på bekostning av de mindre fartøygrupper og samfunn. Så blir jeg glad fordi de angrep de kommer med viser at de har tro på at vi får gjennomslagskraft for vår fiskeripolitikk. Der hvor de minste er lett resignert og tenker at dette får vi ikke gjort noe med, toget er gått, så ser vi at de største nå forstår at de må mobilisere. Det bør være et signal til de små kystsamfunn, og fiskere som føler utviklinga på kroppen – om å våkne og tro på at dette kan løses. 

Hva viser det når de største, som gjennom en enorm sentralisering av kvoter har bygget seg råstoffmakt som rammer mange kystsamfunn, så til de grader mobiliserer? Det viser det et tydelig kvalitetsstempel på SV sin fiskeripolitikk og våre mål. Det viser at vi andre også må mobilisere for å få endret kursen slik at de mange kystsamfunn igjen kan blomstre. Det viser at vi små også må forstå at dette går veien om SV får den makt som trengs for å endre retninga i norsk fiskeripolitikk.

Utviklinga og framtida langs kysten avhenger av din stemme. Alle stemmer har betydning og du får det du ber om! Er du enig i at vi trenger et tydelig skifte i norsk fiskerinæring? Om du bor i distriktene og er fisker, om du jobber i fiskeindustrien eller bare er generelt opptatt av fiskerinæringa - Stem SV for et tydelig retningsskifte!

Godt valg!

På forsiden nå