×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis

- Ta sikkerheten på alvor

Hvordan jobber du om bord? Hva gjør du hvis uhellet er ute? Vi har fått mannskapet fra redningsskøyta «Peter Henry von Koss» med på en inspeksjon om bord i sjarkflåten. 

Skipsfører Jan Ohrberg( med hjelm) og overstyrmann Simon Selvaag på RSS Peter Henry von Koss sammen med skipper Øyvind Berg. Foto: Inge Bjørn Hansen

Av Inge Bjørn Hansen

ibh@kystogfjord.no

Føler du deg som fisker trygg på din arbeidsplass om bord? Tar du de sikkerhetsforanstaltninger som skal til for at du skal komme hjem like hel som da du dro på havet? Og, om noe skulle skje, er båten da utrustet slik at du på best mulig måte kan berge deg selv, og også gjøre eventuelle letemannskapers jobb så enkel som mulig når de er ute og søker?

Øyvind Berg forklarer skipsfører Jan Ohrberg og overstyrmann Simon Selvaag på RSS Peter Henry von Koss hvordan setting av line foregår

Øyvind Berg forklarer skipsfører Jan Ohrberg og overstyrmann Simon Selvaag på RSS Peter Henry von Koss hvordan setting av line foregår

I disse små setningene som står over ligger det mer enn landkrabber aner. Det er dessverre også mange av dem som i dag drifter på sjøen som ikke alltid tenker sikkerhet, men handler ut fra at det alltid har gått godt, og at de kan sine saker. En artikkel som dette kan nok få enkelte av veteranene til å vri seg, men en samtale med mannskap fra en redningsskøyte beviser at det trengs en påminnelse av og til, ikke minst til de unge og de aller eldste sjøulkene.  

Todelt
Vi tok med oss mannskaper fra redningsskøyta  Peter Henry von Koss om bord i en sjark i Mehamn. Sammen tok vi runden rundt i båten. Formålet var ikke å kontrollere sjarken, men vise hva som gjør en trygg arbeidsplass når arbeidet foregår ute i rom sjø. Utgangspunktet var todelt: Forebyggende sikkerhetsarbeid og hva som bør være om bord og hvordan det brukes hvis ulykka først er ute. Det vare skipsfører Jan Ohrberg og overstyrmann Simon Selvaag som representerte redningsskøyta.

På dekk
Det første vi tok for oss var hvordan dekket var lagt opp i forhold til det arbeidet som skal gjøres der. Plassering av de forskjellige arbeidsstasjonene opp mot sikkerhet for skader kombinert med effektivt arbeide. Skipper Øyvind Berg demonstrerte også for de to fra redningsskøyta hvordan arbeidet blir utført, og hvilke tiltak som er gjort for å unngå skader på mannskap og også hva som er gjort for å kunne handle raskt hvis noe skjer. 

Jan Ohrberg mente at akkurat denne detaljen med en ekstra dør frem mot fordekket og baugen var bra.

Jan Ohrberg mente at akkurat denne detaljen med en ekstra dør frem mot fordekket og baugen var bra.

Med en som kan sine saker som foredragsholder fikk de to et skikkelig innblikk noe de nok bare har observert på avstand under redningsoperasjoner. Berg viste dem linesetterne og også spillet hvor fisken dras inn. Pluss da renna fra spillet, via bløggekaret og ned i rommet. Han demonstrerte også hvilken teknikk som blir brukt på de forskjellige plassene. Temaet på dekk er hvordan forebygge skader, hvordan handle hvis noe skjer, og ikke minst hvordan behandle eventuelle skader raskt.

– Som dere ser har vi plasser kniver ved hver stasjon. Det er i tilfelle man skulle være uheldig å bli hektet i en krok når lina settes eller drages. Da er det bare å ta tak i kniven og kutte lina så raskt som det går an, forteller Berg de to fra redningsskøyta.  

Han loser dem vider på det ikke så alt for store, men likevel logisk lagt opp dekket. De tar en titt ned i rommet, og det blir demonstrert hvordan romluka skal håndtertes i rom sjø når det kanskje ikke er bølgefritt.

I rorhuset er det ikke mye å kikke på. Her er det som skal til av elektronisk utsyr for å finne frem og lete fisk. Også sikkerhetsutstyret er på plass. En AiS søk og redd transponder av siste modell er strategisk plassert slik at den bare er å raske med seg hvis man må forlate båten i en fart. 

Drakter
Overlevelsesdrakter er obligatorisk. Om bord hos Berg er siste skrik på den fronten kommet på plass. Her blir de to fra redningsskøyta ennå mer aktiv og interessert. Drakten er av neopren, og er laget for å kunne holde lenge på kroppsvarmen. I tillegg forklarer de hvor viktig det er for å få riktig stilling i vannet hvis man må hoppe av båten at det også brukes redningsvest utenpå drakten.

Her viser Simon Selvaag at men på en enkel måte kan teste om lyset på drakten virker.

Her viser Simon Selvaag at men på en enkel måte kan teste om lyset på drakten virker.

Overstyrmann Simon Selvaag på RSS Peter Henry von Koss så nok noen svakheter som han kommenterte med stor overbevisningsevne. I sitt arbeide på redningsskøyta har han opplevd at det er noe som går igjen når det kommer til skader om bord. Nemlig kuttskader.

– Det er slik at en båteier må spørre seg om hva han skal kjøpe først av plaster og hansker. Skikkelige kevlarhansker kan være med på å forhindre de fleste av de kuttskadene vi har sett. Selvfølgelig skal man også ha førstehjelpsutstyr om bord, men arbeidsklær og hansker som tåler en støyt bør være prioritet nummer én, sa han om den saken.

AIS på draktene

Hvis der er noe ansatte i Redningsselskapet ønsker seg så er det at sporingsinstallasjoner på draktene ble obligatorisk.

– Når fiskerne først er i vannet med draktene på er det i dag slik at da må vi under søk se etter lyspunkter på sjøen. Hvis det hadde vært AiS på draktene ville alle som ligger i vannet dukket opp på skjermen om bord hos oss som lysende punkter, og vi kunne lett navigere oss til ert plass. Jeg tror dette kan være på tur inn, og vi i Redningsselskapet skal være de første til å juble når det kommer, sier skipsfører  på RSS Peter Henry von Koss Jan Ohrberg.

På forsiden nå