×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Tjente 4,7 milliarder på svakere krone

Sjømateksporten økte med 8,2 milliarder kroner i 2019, og av dette utgjorde valutaeffekten hele 4,7 milliarder. 

Det går bra i fiskeri- og havbruksnæringene for tida, og valutasituasjonen er en viktig del av forklaringen.  Foto: Erik Jenssen

Det viser en ny analyse fra Nofima.

– Uten drahjelp fra en svakere krone ville eksportverdien i 2019 dermed vært på cirka 103 milliarder, og allikevel endt over den mye omtalte 100-milliarders grensen, sier Nofima-forsker Thomas Nyrud i en pressemelding fra Nofima.
Han er en av forskerne som jobber med å beregne valuta-effekten av norsk sjømateksport i et prosjekt som er finansiert av FHF – Fiskerinæringens forskningsfinansiering.

Krona svekket seg videre
Den norske kronen svekket seg videre i fjor mot alle de viktigste handelsvalutaene for sjømat. Dette til tross for flere rentehevinger fra Norges Bank og at mange forventet at krona skulle styrke seg. Spesielt falt den mye i verdi mot japanske yen og amerikanske dollar, som begge er viktige for makrelleksporten. Amerikanske dollar er også viktig i mye av eksporten av fryst fisk. Minst var endringen mot euro, som er viktig blant annet for eksporten av fersk og saltet hvitfisk, og for fersk laks.

Havbruk størst
– Sett i forhold til økningen i eksportverdi, så var effekten størst innenfor pelagisk sektor, hvor 78 prosent av økningen kom fra en svakere krone. Tilsvarende innenfor hvitfisk og havbruk var på henholdsvis 49 prosent og 59 prosent, sier Nyrud.

Av den totale positive valutaeffekten på 4,7 milliarder, kom 3,2 milliarder fra havbruksnæringen, noe som ikke er overraskende siden havbruk står for 70 prosent av eksportverdien. For hvitfisksektoren var valutaeffekten på 696 millioner, mens den var på 500 millioner for pelagisk sektor.

– Valutaeffekten er betydelig
– Eksportverdien for sjømat har satt nye rekorder hvert år siden 2013. I 2018 beregnet vi at kronekursen bidro med 1,3 milliarder til denne veksten, mens bidraget året før der igjen var negativt som følge av at kronen styrket seg noe. Fjorårets effekt er altså betydelig, og understreker betydningen av store endringer i kronekursen for eksportavhengige næringer, sier Nyrud.

De siste månedene har det vært store svingninger i valutakursene på grunn av korona-pandemien. Den norske kronen har tapt seg mot alle de viktigste valutaene. Forskerne vil komme tilbake til konsekvensene av dette i en rapport som blir utgitt i sommer.

Hyse er valutavinneren
Valutaeffekten bidro positivt i 2019 for alle sjømatproduktene som forskerne studerte. Størst betydning hadde effekten for fryst hel hyse, hvor 100 prosent av verdiøkningen kom fra en svakere krone. Fryst hyse går hovedsakelig til dollarmarkeder eller til Storbritannia, og kronen svekket seg mye mot både dollar og pund i fjor. Uten kronesvekkelse ville eksportverdien falt med cirka 5 prosent fra 2018 til 2019. I stedet økte den med cirka 2 prosent, skriver Nofima i sin pressemelding. 

På forsiden nå