×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Tore har bygget over 200 nordlandsbåter

For 33 år siden fikk snekkeren Tore Kornbakk Bekhterevs sykdom. Han nektet å sitte med hendene i fanget, og ble i stedet båtbygger på hobbybasis. Nå står det opp mot 200 nordlandsbåter rundt om i verden og vitner om sortlendingens pågangsmot.

Kystfolk

- Jeg tør ikke tenke på hvordan tilværelsen hadde vært om jeg ikke hadde holdt på med båtbygging, sier 63-åringen Tore Kornbakk.

- Jeg tør ikke tenke på hvordan livet hadde vært om jeg ikke hadde holdt på med dette, sier 66-åringen, som i disse dager sender nok en båt ut i verden. Han er allerede i gang med neste prosjekt.

Uføretrygdet som 35-åring
I andre halvdel av 80-tallet merket snekkeren og betongarbeideren at noe var galt med kroppen. Da Bekhterevs sykdom ble konstatert, var det klart at han ikke kunne fortsette i jobben. I en alder av 35 ble han uføretrygdet.

DSC_0549 Tore Kornbakk

Ved hjelp av tre maler og en bom kan Tore bygge tro kopier av den gamle kjeksen.

Diagnosen passet dårlig for mannen som bare et par år tidligere hadde bygget sitt eget hus med egne never. Han var ikke typen som kunne sette seg ned og ta det med ro. Samtidig kunne han heller ikke jobbe. - Begynn å bygge nordlandsbåter, foreslo en onkel av kona Brit. Onkelen hadde kjøpt en 17-fots kjeks til Brits morfar en god del år tidligere. Nå var morfaren død, og kjeksen, som opprinnelig kom fra Eidsfjorden i Vesterålen, lå utenfor familiehytta i Pasvikdalen og råtnet. Om de bare kunne frakte restene til Sortland og Tore kunne ha nytte av den, ville jo hele familien juble. Og slik ble det.

Vel framme på Sortland ble den gamle båten plukket sønder og sammen. Det vil si, først lagde Tore tre maler av kryssfiner, som passet nøyaktig inn på innersida på tre forskjellige steder. Malene ble montert i hver sin ramme og festet i en langsgående bom, som deretter ble kilt fast i taket. Som en vevstol fyller konstruksjonen rommet og sikrer at Tore kan lage helt nøyaktige kopier av originalen. Først når spantene er på plass, kan han fjerne malene.

Tore Kornbakk restaurering6

Å foreta omfattende restaurering av gamle båter kan være vel så arbeidskrevende som å bygge nye. Denne var det håp for.

– Har andre fått til dette, skal vel jeg også klare det, ble valgspråket til den fingernemme mannen. I gamle dager var jo båtbygging ei binæring for kystbøndene, de brukte låvene som verksted og hadde minst mulig tekniske hjelpemidler. Så hvorfor skulle ikke han kunne fortsette denne tradisjonen.

Tore er og blir en original, han gjør ting på sin måte, uavhengig av hva lærebøkene forteller, det er de tre malene et av flere eksempler på. Teknikken gjør jobben raskere og enklere enn med de tradisjonelle spilene man presser bordene ned mellom; metoden som var vanlig for tre-fire generasjoner siden. Dessuten er metoden plassbesparende.

500 kroner i egenkapital
Med båtbor, kjøl og alt annet gammelbåten bestod av kunne Tore lage tro kopier av alle delene, og malen sikret altså at de ble montert rett sammen, nøyaktig som på originalen. 

Deretter dro han på delejakt rundt på bygdene. Rundt på øyene fantes fortsatt de gamle landhandleriene, og Tore fant små lagre av båtnagler, som han overtok for noen øre stykket. Etterspørselen etter denslags var fullstendig tørket bort, og landhandlerne var bare glad for at han ville overta. I dag koster de samme naglene ni kroner stykket.

Garasjen han nettopp hadde satt opp utenfor huset, var et helt greit verksted. Han skrapte sammen det han trengte og kunne sette i gang med den første båten. 

En ekspert han rådførte seg med mente han trengte 200.000 kroner i startkapital. Men Tore og Brit hadde bygget hus bare et par år tidligere, og trygd rekker som kjent ikke for den som ville bygge egenkapital. De hadde en 500-lapp og mente den fikk greie seg. Trevirket ble handlet lokalt, han holdt utgiftene nede og fikk det faktisk til, på sin måte. 

Snart var første båten ferdig - og solgt. Tore var i gang, med en produksjon som skulle bli langt større enn han kunne forestille seg.

DSC_0514 Tore Kornbakk

År etter år har Tore Kornbakk sendt fra seg slike nordlandsbåter.

Selvsagt kunne snekkeren ett og annet om trevirke og materialkunnskap fra tidligere, men som båtbygger ervervet han seg lærdom i en helt annen målestokk enn før. Han kjøpte sitkagran fra nærmiljøet, det eneste virket i Vesterålen som egner seg til båtbygging, etterhvert måtte han til Kyllingmo sagbruk i Korgen og deretter til Mosvik på Inderøya.

På gode dager var han båtbygger, på dårlige dager holdt han seg i ro.

Spesiell metode
For å si det veldig kort; slik har han holdt på siden. I den samme garasjen, med den samme malen og de samme bordene han plukket fra hverandre for snart 30 år siden. De 200.000 kronene han ikke hadde, er i dag bare et tall. – Du selger for billig, sier folk, men Tore skal ikke bli rik av dette, han skal bare holde motet oppe. Om businessen hadde begynt å vokse, ville han snart fått trøbbel med NAV. Så da holder han på, på samme nivå, traust. Årene går, andre båtbyggere faller fra, han er snart alene om å holde på på denne måten. Han annonserer aldri, folk finner tak i ham når de vil ha båt. Eller når de har et mer eller mindre håpløst restaureringsprosjekt. Ved siden av nordlandsbåtene, har han også startet produksjon av en mindre type robåter. Som også går unna.

DSC_0533 Tore Kornbakk

Detaljer: En trebåt er full av fine håndverksdetaljer.

De fleste nybyggene er gått sørover, og befinner seg på vestlandskysten fra Bergen og sørover og rundt Agder. Kommer du over en kjeks på Sørlandet, er det ikke utenkelig at det er Tore som står bak. Til og med i Minnesota finnes det et eksemplar.

En av Tores tilhengere er hurtigrutekaptein og båtentusiast. Han har øynene med seg langs kysten, og sitter dessuten på transportmiddelet. Enkelte eierløse vrak har funnet veien til Tores verksted via hurtigruteskipene, i tillegg har flere kommet til ham med familieklenodier på gravens rand. Noen har han klart å reparere. Men ikke alle.

- Folk har et forhold til den gamle båten etter bestefar, de vil ha den reparert. Å si at det er bedre å lage ny, er bare tull. Så jeg prøver å hjelpe.

Det med 200 båter, er også bare et tall. Sannheten er at han aldri har telt, 200 er bare et sannsynlig anslag, basert på en gjennomsnittlig årsproduksjon ganget med et visst antall år. Men medregnet restaureringene og de gangene han har gjenoppbygget båter fra grunnen av, er han helt sikker på at tallet er riktig. Mentalt kan det dessuten være langt verre å gå løs på et restaureringsprosjekt enn en helt ny båt, så kanskje skulle de telt som to.

- Av og til må man bare sette seg mål, og være sta og se at du likevel får det til. Uten alt dette, tør jeg ikke tenke på hvordan tilværelsen ville vært. 

På forsiden nå