×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Ulempene ved gruvedrift på havbunnen overstiger fordelene, mener Fiskarlaget

Fiskarlaget vender tommelen ned for regjeringas forslag til konsekvensutredning av fremtidig mineralutvinning på havbunnen.

Bilde fra prøvetakning av manganskorpe tatt under Oljedirektoratets dyphavstokt til sjøfjellet øst for Mohn’s ryggen, sommeren 2019. Foto: K.G.Jebsen-senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen

Norges Fiskarlag skriver i sitt høringssvar at laget mener de samlede kostnadene og ulempene ved marin gruvedrift vil overstige det samfunnsøkonomiske potensialet for verdiskaping.

- Vi har derfor bedt myndighetene avvente en slik satsing, skriver Fiskarlaget i en melding på sine nettsider.

Bakgrunnen for saken er at regjeringen har besluttet å igangsette en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i henhold til havbunnsmineralloven. Det innebærer at det må gjennomføres en konsekvensutredning, og i den forbindelse er spørsmålet om marin gruvedrift på høring hos en rekke berørte instanser.

Les mer om prosessen hos regjeringen.no

Høringsnotatet fra regjeringen oppgir et økende behov for ulike metaller på verdensbasis, til produksjon av batterier, vindturbiner og solceller. Det vises ifølge Fiskarlaget til at dette er viktig for det grønne skiftet og regjeringen ønsker derfor å legge til rette for mineralutvinning i norske havområder.

Ifølge høringsnotatet foregår det ingen utvinning av mineraler fra dyphavsområder i dag, verken i Norge eller ellers. Sulfider og manganskorper med slike metaller er påvist i norske havområder.

Høringsnotatet viser til at Oljedirektoratet har utarbeidet et kart, som viser potensielt økonomisk interessante forekomster. Regjeringen har besluttet å legge hele dette kartet til grunn for området som nå skal utredes for marin gruvedrift. Området dekker et areal på hele 592 500 km2, noe som tilsvarer nesten 30 % av havområdene våre.

Ikke på bekostning av
Norges Fiskarlag skriver i sitt innspill til regjeringa at de ønsker en god og kunnskapsbasert sameksistens med andre næringer.
- Samtidig stiller vi krav om at ny virksomhet ikke bygges opp på bekostning av hav- og fjordmiljø, sjømattrygghet, gyte- og oppvekstområder, ville bestander eller driftsgrunnlag og lønnsomhet for norske fiskere. Fiskeriene er basert på fornybar biologisk produksjon, og er derfor grunnleggende avhengig av et rent og rikt hav.

- Etter vår oppfatning vil det samfunnsøkonomiske potensialet for verdiskaping være langt mindre enn de samlede kostnadene og ulempene ved marin gruvedrift. Vi mener nødvendig kunnskap derfor må innhentes før det åpnes for slik ny virksomhet. Vi er positivt innstilt til en videre kartlegging av mineralressursene på norsk sokkel, men stiller spørsmål ved hvorfor det er så stort hastverk med å gjennomføre en åpningsprosess.

Systematisk undervurdering
Norges Fiskarlag peker på at de har lang erfaring med konsekvensutredninger, først og fremst som berørt part. En konsekvensutredning baserer seg i store trekk kun på eksisterende kunnskap, og legger i liten grad opp til ny forskning.
- Vår erfaring er at slike konsekvensutredninger har blitt gjennomført på en måte som systematisk har undervurdert hensynet til havmiljø, gyte- og oppvekstområder, sjømattrygghet og norsk fiskerinæring. På den andre siden opplever vi at mulige positive effekter av ny virksomhet har blitt til dels sterkt overvurdert. Det må unngås i dette tilfellet.

Arealkamp
Laget peker på at fiskerne har lenge opplevd en stor og økende konkurranse om sjøareal, ikke minst i forhold til vindkraft til havs, og nå også marin gruvedrift. Dersom ikke disse nye marine satsingene bygger på god kunnskap, og myndighetene ikke legger godt til rette for samordning av arealbruken, kan utviklingen bli til skade for både miljøet, fiskerinæringen og samfunnet for øvrig.

Blir ikke hørt
Utenfor en nautisk mil av grunnlinja finnes det ingen lov som samordner arealbruken, påpeker Fiskarlaget.
- I stedet er det utarbeidet forvaltningsplaner, i form av meldinger til Stortinget. Disse havforvaltningsplanene har ikke formelle koplinger til sektorlovgivningen, og er etter vår oppfatning i utgangspunktet ikke godt egnet til å regulere nye planlagte aktiviteter i norske havområder. Norges Fiskarlag mener derfor det må utarbeides en ny dedikert stortingsmelding om arealbruk og sameksistens til havs. Sist gang dette ble gjort var for over 20 år siden (Meld. St. 12 (2001-2002) - Rent og rikt hav). Norges Fiskarlag har tatt opp denne viktige problemstillingen med regjeringen, men vi er inntil nå ikke hørt.

- Norges Fiskarlag anmoder på dette grunnlaget regjeringen om å avvente med å åpne for mineralutvinning på havbunnen på norsk kontinentalsokkel, inntil det er vist at dette ikke vil gå på bekostning av viktige naturtyper og bærekraftig høsting av sjømat. Etter vår oppfatning bør det også først sannsynliggjøres at gruvedrift i dyphavsområdene våre totalt sett vil kunne bidra positivt til norsk samfunnsøkonomi.

Her kan du lese hele høringssvaret fra Fiskarlaget:
2021, april: «Forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk sokkel»

På forsiden nå