×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Usikker på effekten av rensefisk

Oppdrettsnæringa bruker hvert år millioner av rensefisk, men forskerne påpeker at effekten av dem bør dokumenteres bedre.

Det finnes ikke robuste bevis for at nytten oppdrettsnæringa har av rensefisk oppveier de dyrevelferdsmessige problemene rensefiskbruken representerer.  Foto: Erling Svendsen, Havforskningsinstituttet

Forskere fra Havforskningsinstituttet har sammen med utenlandske kolleger nå gått gjennom alle publiserte studier på området, og funnet store kunnskapshull. I en ny oversiktsstudie har forskerne systematisk analysert publiserte vitenskapelige studier som har testet rensefiskens effektivitet.

Finnes ikke bevis
– Den økende bruken av rensefisk, og de store utfordringene disse artene har med å trives og overleve i merdene, gjør at det kan stilles spørsmål ved om dette er forsvarlig bruk av dyr. Når dette forsvares med nytten rensefisken gjør i merdene, må effektiviteten og funksjonen deres i merdene i hvert fall være underbygget av robuste bevis. Studien vår viser at slike så langt ikke finnes, sier leder for dyrevelferdsgruppen på HI, forskningssjef Tore S. Kristiansen i en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider. 

Få representative studier
Oversiktsstudien viser blant annet at den rapporterte effekten av rensefisken på antall lakselus på fisken i de ulike studiene varierte kraftig. Kun 11 publiserte studier hadde undersøkt lusespising med gode (repliserte) eksperimentelle oppsett, det vil si med kontrollgrupper uten rensefisk

nesten alle studiene var gjort i små forsøksmerder eller kar, og kun én publisert studie er utført i kommersielle merder

– Disse studiene er lite representative for dagens bruk av rensefisk i næringen, hvor opptil 200 000 laks svømmer i en enkelt oppdrettsmerd med enormt volum. Her er ikke nærkontakt mellom laks og rensefisk en selvfølge, forklarer forsker Frode Oppedal.

Kunnskapshull må tettes
Studien avdekker kunnskapshull som forskerne mener bør dekkes med videre forskning innen ulike tema for alle artene som brukes som rensefisk.

– Først og fremst må de tilbys et miljø de kan trives og overleve i. Fokus bør være på miljøforhold, optimale tettheter, effektivitet under ulike miljø, samt oppdrett av rensefisk som er bedre egnet for livet i merdene, sier Tore S. Kristiansen.

– I næringen finnes etter hvert mye erfaring med bruk av rensefisk i kommersielle merder, og flere melder om tidvis gode resultater. Fremover er det viktig at kunnskapen utvikles og deles, og dokumenteres i vitenskapelige undersøkelser i representative studier i kommersielle merder, sier Oppedal.

Forskerne mener særlig det er behov for studier på bruken av villfanget grønngylt og bergnebb, som det finnes svært få studier på. Rognkjeks, arten som brukes mest, er også den som har best vitenskapelig dokumentert effekt, men også her bør forskningen utvides til ulike miljø. Det er også et kunnskapshull for hvordan rensefisk fungerer sammen med andre tiltak mot lus.

Vil få rensefisken til å trives bedre
Forskerne bak studien mener at mer målrettet, kunnskapsbasert bruk av rensefisk burde øke den lusespisende effekten deres, og minske dagens bekymringer for økonomi, bærekraft og etikk.

– Økt velferd for rensefisken vil helt sikkert gjøre den til en bedre lusespiser, men er også helt nødvendig for at bruken av rensefisk skal kunne forsvares både juridisk og etisk, påpeker Kristiansen.

Studien er nylig publisert i Aquaculture Environment Interactions som et samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Melbourne og Havforskningsinstituttet.

Fakta:

  • Rensefisk er et fellesnavn for rognkjeks og flere ulike leppefiskarter (berggylt, grønngylt, bergnebb, gressgylt), som holdes i merdene sammen med laksen for å beite ned lakselus.
  • Omtrent 50 millioner rensefisk ble brukt i 2018, hvorav 18 millioner var villfanget og 31 millioner oppdrettet.
  • Rensefiskens dårlige velferd og høye dødelighet er ifølge Havforskningsinstituttets risikovurdering en av de største utfordringene i norsk havbruk.
  • All rognkjeks og de fleste berggyltene som brukes er oppdrettet, mens de fleste andre leppefiskartene fanges i teiner og ruser på grunt vann langs kysten fra Trøndelag og sørover.

På forsiden nå