×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis Rubrikk

Vedtok strategi for sjøpattedyr

Norges Fiskarlag har vedtatt en sjøpattedyrstrategi for å få til en internasjonal sjøpattedyrforvaltning etter prinsippet om bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet. Strategien er også presentert for Sjøpattedyrutvalget.

Saksbehandler Sonja Elin Kleven Jakobsen var torsdag 22. oktober i Tromsø for å orientere det såkalte Sjøpattedyrutvalget om Fiskarlagets vedtak. Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag

Norges Fiskarlag har i snart førti år jobbet opp mot norske myndigheter for å få til en internasjonal sjøpattedyrforvaltning etter prinsippet om bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet, i tråd med havretten.

Fiskarlaget er av den oppfatning av at gjeldende regime knyttet til hvalfangstkonvensjonen, CITES og EUs seldirektiv hverken ivaretar hensynet til sjøpattedyrene eller fangstnæringen, og at store ressurser går tapt både i et ressurs- og miljøperspektiv.

Fiskarlaget har til tider brukt store ressurser på dette arbeidet, men har foreløpig ikke lykkes med å få gjennomslag for sitt syn i saken.

Dette er hovedgrunnen til at saken nå er behandlet i Landsstyret og at organisasjonen har vedtatt en egen strategi for utvikling av internasjonal sjøpattedyrforvaltning.

Strategien er vedtatt med et innspill til myndighetene om åtte sentrale punkt, der vi i punkt en sier at:

Fiskarlaget mener Norge bør jobbe for et forbedret system for en helhetlig økosystembasert forvaltning av sjøpattedyrene både nasjonalt- og internasjonalt. Sjøpattedyrene har en viktig rolle i økosystemet, og deres rolle i økosystemet må være en del av vurderingen både når bestandsestimeringer av fisk gjennomføres, og når man skal foreta økosystemvurderinger.

Presentert for utvalg

Saksbehandler Sonja Elin Kleven Jakobsen var torsdag 22. oktober i Tromsø for å orientere det såkalte Sjøpattedyrutvalget om Fiskarlagets vedtak.

Forskerutvalget om sjøpattedyr ble opprettet i 2009 og består av femten forskere fra syv forskningsinstitutter i Norge. Utvalget møttes 22.-23. oktober i Tromsø og har som formål å utarbeide anbefalinger om forvaltning, vern og forskning på sjøpattedyr.

- Jeg opplever at Sjøpattedyrutvalget var mottakelig for våre innspill og satte pris på at vi som næringsorganisasjon er tydelig på våre mål om en helhetlig forvaltning. Det var også for vår del som organisasjon nyttig og interessant å få delta under utvalgets samling, sier hun.

Dette er Norges Fiskarlags vedtak/strategi i sin helhet:

«Den internasjonale forvaltningen av sjøpattedyr, inkludert regulering av hval, er fragmentert og inkonsekvent sammenlignet med internasjonal fiskeriforvaltning. Den internasjonale sjøpattedyrforvaltningen er heller ikke basert på havrettslige prinsipper om bærekraftig utvikling, og det finnes pr. dags dato ikke et internasjonalt forum som regulerer alle sjøpattedyrene, eller alle typer hvaler.

Gjeldende regime regulerer kun et begrenset antall av de store hvalene i verdenshavene. Den internasjonale sjøpattedyrforvaltningen er i tillegg til det ovennevnte tynget med en del praktiske og filosofiske utfordringer, noe som gjør det svært vanskelig å få til en rasjonell tilnærming til denne delen av havretten. Fiskarlaget er av den oppfatning av at gjeldende regime (hvalfangstkonvensjonen, CITES og EUs seldirektiv) verken ivaretar hensynet til sjøpattedyrene eller fangstnæringen, og at store ressurser går tapt både i et ressurs- og miljøperspektiv dersom dette regimet ikke endres.

St. meld.nr. 27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk og St.meld.nr.46 (2008-2009) Norsk sjøpattedyrpolitikk angir den politiske retningen på det norske arbeidet med internasjonal sjøpattedyrforvaltning. I begge meldingene ble det fremhevet at et av Regjeringens tiltak for å jobbe for norsk sjøpattedyrforvaltning er å «Arbeide for å øke uttaket av vågehval innenfor rammen av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Dersom dette over tid skulle vise seg helt umulig å oppnå, kan det vurderes om Norge bør gå inn for å forvalte vågekval i regi av Den Nordatlantiske sjøpattedyrkommisjoen (NAMMCO).»

Utviklingen i havretten har vært stor siden siste gjennomgang av norsk sjøpattedyrpolitikk i ovennevnte Stortingsmeldinger, og Norges Fiskarlag mener at det er på høy tid at norske myndigheter foretar en ny gjennomgang av regimet for den internasjonale sjøpattedyrforvaltningen, og norske myndigheters tilnærming til denne.

I Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitikken blir havet tydeliggjort som et sentralt interesseområde i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og her vektlegges tre prioriterte innsatsområder:

Bærekraftig bruk og verdiskaping, rene og sunne hav, og blå økonomi i utviklingspolitikken.

Vi oppfatter at gjeldende norsk sjøpattedyrpolitikk ikke synes å være i samsvar med hverken utviklingen i havretten- eller norsk politikk på området.

Norges Fiskarlag foreslår følgende tiltak for å bringe norsk sjøpattedyrpolitikk i tråd med utviklingen i havretten- og norsk politikk om hav i utenriks- og utviklingspolitikk:

1. Fiskarlaget mener Norge bør jobbe for et forbedret system for en helhetlig økosystembasert forvaltning av sjøpattedyrene både nasjonalt- og internasjonalt. Sjøpattedyrene har en viktig rolle i økosystemet, og deres rolle i økosystemet må være en del av vurderingen både når bestandsestimeringer av fisk gjennomføres, og når man skal foreta økosystemvurderinger.

2. Norske myndigheter må gjennomgå norsk sjøpattedyrpolitikk på nytt med det formål å få denne i samsvar med utviklingen i havretten og norsk politikk på området. Det må så raskt som mulig settes i gang et arbeid med en ny stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk.

3. Norske myndigheter må igjen begynne å jobbe for å oppheve moratoriet, med påfølgende nedlisting av vågehval i CITES. Den internasjonale markedssituasjonen for norsk hval vil ikke bedres før dette skjer.

4. Norske myndigheter må igjen begynne å jobbe for å oppheve EUs selforordning. Den internasjonale markedssituasjonen for norske selprodukter vil ikke bedres før dette skjer.

5. Norske myndigheter må fortsette å jobbe for en normalisering av eksport av hvalkjøtt til Japan, og en forenkling av regelverket i Japan knyttet til import av hvalkjøtt.

6. Som ansvarlig havnasjon bør Norge jobbe for at det opprettes en internasjonal «Straddling and Highly Migratory Marine Mammal Stock Agreement» under havrettskonvensjonens artikkel 65 og 120. Denne avtalen bør opprettes etter modell fra «Straddling Fish Stock Agreement» hvor regionale fiskeriforvaltningsorgan står sentralt. Dette vil kunne bidra til en helhetlig internasjonal forvaltning av alle sjøpattedyr, og en opprettelse av en slik avtale vil dekke et av de store havrettslige hull som fremdeles eksisterer, nemlig en helhetlig bærekraftig forvaltning av alle sjøpattedyr i verden

7. Norges Fiskarlag ønsker fremdeles å bidra til utviklingen av den norske- og internasjonale sjøpattedyrpolitikken, og vi ber om at vi blir tatt med i det videre arbeidet på dette feltet. Myndighetene bør i den forbindelse vurdere om det skal opprettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe, bestående av myndighetene og næringen, for å se på hvilke muligheter man har til å utvikle havretten på dette området.

8. Videre vil vi be om at norske myndigheter gjenopptar tradisjonen med å invitere Fiskarlaget som en del av den norske delegasjonen til IWC- og NAMMCO møtene. De senere årene har ikke dette vært noen selvfølge, og vi mener at norske myndigheter ikke får det helhetlige bildet fra næringens perspektiv ved at det kun er hvalfangerne som inviteres med.»

På forsiden nå