×
Nyheter Debatt Kystfolk Langs kysten E-avis

Vil ha autolinere ut av heimsjyen

Kystfiskarlaget i Bø er frustrert over nok et dårlig høstfiske fordi sjarkautolinere har ligget her i hele sommer og tømt nærområdet deres for fisk.

Wilhelm Enoksen og Stig Pedersen mener det må vises magemål i fisket som skjer på stedbundne bestander nær kysten. Foto: Erik Jenssen

Erik Jenssen

erik@kystogfjord.no

Stig Pedersen og Wilhelm Enoksen i Bø Kystfiskarlag representer medlemmer fra flere vesterålskommuner, og er bekymret for fisketrykket fra en voksende flåte små autolinere. Tidlig på 2000-tallet ble de havgående autolinerne sendt ut på storhavet, med god effekt på de lokale bestandene, ifølge de to.

- Etter at de ble vanlig med autolineanlegg også på de mindre båtene, har vi de siste fire- fem sesongene opplevd at fisken er borte igjen. Den effekten kom ganske raskt etter at autoline kom tilbake på feltene.

Går i ett

- Det er rett og slett ikke bærekraftig sånn som de holder på. Det drives på skift, uten hensyn til verken ferie eller helg. Bruket settes på nytt med en gang uten at fiskeplassene får tid til å komme seg igjen. Resultatet er en systematisk nedfisking av lokale bestander av brosme, longa og andre fiskeslag vi skulle hatt å drifte på her utover høstene, sier Pedersen og Enoksen.

De to vet meget godt at havet utenfor Vesterålen ikke er utømmelig, og peker på at det tradisjonelle driftsmønsteret fra den lokale flåten har tatt hensyn til dette.

- Sånn som vi lokale fiskere her driver med håndegna lina, gir vi jo plassene tid til å komme seg igjen mellom hvert sett. Vi vet utmerket godt at du tømmer plassene for fisk når det settes på nytt og på nytt. Sånn ser det ikke ut til at autolinerne tenker. De går i ett.

Vil ha begrensning

Kystfiskarlaget i Bø mener problematikken er den samme langs store strekninger av kysten, og at noe må gjøres, både med forskning og forvaltning.
- Det virker ikke som om forskningen har særlig stor interesse for fiskeslagene som ikke er kvoteregulerte. Dette er jo veldig viktige arter å holde kontroll på, det er saktevoksende arter som man ikke bare kan ligge og taue på slik det skjer nå, mener de to.

Løsningen burde ifølge Kystfiskarlaget i Bø være å følge opp den teknologiutviklingen som har vært siden den havgående autolineflåten ble sendt til havs, og sette begrensninger uavhengig av størrelsen på båtene.

- Vi snakker om små båter som kan ha med seg 15.000- 20.000 krok. Det vatner de et par ganger i løpet av et sjøvær på halvannet døgn. Da er det snakk om 30.000- 40.000 kroker i havet i løpet av et døgn, og det er alvorlig mye. De fremstår nesten like effektive som de store havgående autolinerne vi var plaga med før. Så helst burde disse båtene vært sendt utenfor 12-mila, eller så bør man sette en begrensning for hvor mange kroker de kan ha i vannet per døgn, mener Pedersen og Enoksen.

Les hele saken her.

På forsiden nå