- Norsk kvalfangst handler om bærekraftig forvaltning. Kvalfangsten følger strenge regler, og vågekvalbestanden beskattes på en forsvarlig måte. Skal vi nå FNs bærekraftsmål, må vi spise mer mat fra havet, ikke mindre. Norsk kvalfangst er et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Bærekraftig fangst

Det finnes over 100 000 vågekval i norske farvann. Kvoten for 2023 er på 1000 vågekval. Det er en økning sammenlignet med fjorårets kvote, som var satt til 917 dyr. Økningen skyldes ubrukt kvote i 2022 som er overført til 2023.

I 2022 var det 13 fartøy som deltok. Fangsten var på 581 dyr, som var en liten økning fra året før.

- Norsk kvalfangst møter mange myter, som ikke stemmer med virkeligheten. Vågekvalbestanden er i svært god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Bestanden forvaltes på en god og bærekraftig måte. Dessuten spiser kvalen betydelige mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk kvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene, sier fiskeri- og havministeren.

Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller utarbeidet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Den gir fullgod sikkerhet for bærekraftig fangst av vågehvalbestanden.

Norsk vågehvalfangst – fangst og kvote 2002 – 2022:

År Fangst Kvote

2022 581 917

2021 577 1278

2020 503 1278

2019 429 1278

2018 454 1278

2017 432 999

2016 591 880

2015 660 1286

2014 736 1286

2013 594 1286

2012 465 1286

2011 533 1286

2010 468 1286

2009 483 885

2008 535 1052

2007 593 1052

2006 545 1052

2005 639 796

2004 543 670

2003 647 711

2002 634 671