- Min sønn og jeg lager serier på seks og seks maskiner. Og dekker etterspørselen, sier 82-åringen, 58 år etter at juksamaskinen ble oppfunnet, og 52 år etter at han «knekte koden». Grunnprinsippene i dagens maskiner er nøyaktig som de var den gangen.

Torbjørn Kristiansen har med rette fått æren for oppfinnelsen. Men det var Romset som satte den ut i livet.

Historien om oppfinnelsen som revolusjonerte sjarkfisket handler om utholdenhet og nøysomhet, oppfunnet og utviklet i Nyksund, et fiskevær på vei mot avgrunnen. Fra oppfinnelsen ble gjort i 1954 til den første fungerende maskinen så dagens lys, gikk det hele seks år, og ytterligere seks år gikk før det begynte å bli fart på salget. I mange år hadde absolutt ingen tro på oppfinnelsen, bortsett fra de to, Kristiansen og Romset. De nektet til gjengjeld å gi opp.

Reodor Felgen

Det var 24-åringen Agnar, Nyksunds svar på Reodor Felgen og nylig ansatt på Kristiansens filetfabrikk, som fikk jobben med å lage den nye oppfinnelsen. Torbjørn Kristiansen var fiskekjøper og et dyktig forretningstalent, men noen tekniker var han ikke. Derimot hadde han et brennende ønske om å gjøre hverdagen lettere for fiskerne, samt en ukuelig tro på at det skulle være mulig å automatisere juksasnella. Den skulle kunne slippe snøret ut, fiske på valgte dyp, rykke i snøret slik fiskeren gjorde og hale inn fangsten.

Kveld etter kveld holdt de to på med prototypene, de startet med en halvautomatisk sak, men ville lenger. Stadig nye ideer ble valgt og forkastet. Releer, elmotorer, sneller og kontrollpanel ble skrudd sammen på ulike måter og forsøkt koblet sammen. De to var ukuelige, men delene ville ikke samarbeide.

Agnar husker godt den seine kvelden da alt skulle stemme, men ingen ting virket. Frustrerte slukket de og tok kveld. Neste morgen klokka sju var Agnar tilbake, han gikk igjennom maskinen på nytt, og oppdaget at noen ledninger var koblet feil. Han rettet feilen – og maskinen virket!

Da kompanjongen kom inn i verkstedet litt senere, tikket den halvmeterlange boksen som et urverk, og ved siden av satt Agnar og drakk kaffe. Kristiansen var over seg av begeistring, Romset var lun og rolig. – Det var jeg det jeg sa, dette skal vi få til, sa han med en selvfølgelig mine og et dårlig skjult smil.

Året var 1960, det var gått seks år siden ideen var født. Salget kunne begynne.

Opp og ned

Oppturer og nedturer preget de neste årene. På 70-tallet skulle «alle» ha juksamaskin, i 1982 døde Kristiansen og firmaet ble solgt, i 1985 begynte Agnar for seg selv og det har han gjort siden. Fabrikklokalet er et knøttlite verksted i hjembygda Romset i Øksnes.

- Maskinene vi lagde i 1985 rusler og går fortsatt. De blir ikke utslitt, selv om en og annen bryter må skiftes. Dermed begrenser salget seg selv. Men vi produserer maskiner fortsatt, får vi seks bestillinger eller mer, starter vi opp nok en serie. Og dekker etterspørselen på den måten.