Oskar Høgstad er daglig leder i Løksfjord AS i Tromsøs ytterdistrikt og har jobbet i fiskeindustrien mesteparten av sitt voksne liv.

- Det er alltid tilfeldigheter som rår. Men jeg føler at jeg har hatt interessante år i fiskeindustrien. Som ung skar jeg selvsagt tunger og egna line. Slike aktiviteter er fortsatt viktig for rekruttering til yrket. Jeg håper at ordningen med rekrutteringskvoter videreføres, sier han. Det hører med til historien at han som unge måtte berges tre ganger etter han falt på havet fra ei brygge der de bodde.

- Den siste gangen var det Johan Eilertsen som berget meg. Det var så mye luft i oljebuksa at jeg fløt opp, og han huket fast i buksa med ei båtshake.

Så at han endte opp i fiskeriene er ingen overraskelse.

Venter på blåkveita

Oskar Høgstad er godt fornøyd med at med at Løksfjord har ca 20 kystfiskebåter rundt om ved forskjellige kaier i fjorden. Det er flere fiskere som har to fartøyer. I tillegg kommer det gjerne en del fremmedbåter hit i de beste sesongene. Enkelte år er det sildetorsk i fjordene. Men fra januar ut april er det sesong for torsk. Fra juni til august er det blåkveite. Fra september og året ut er det seifiske med juksa eller garn.

- Akkurat nå håper vi på en god blåkveitesesong og deretter sei, sier han.

Karianne–stua

Vi møter ham i den delen av fiskebruket som har navnet Karianne-stua.

- Det er mange av fiskerne som har båtene liggende i Løksfjord, men som bor i Tromsø. I tillegg har vi en god del fremmedfiskere her i sesongene. Det var Utviklingslaget på Rebbenesøya som tok opp spørsmålet om et velferdslokale. Kari-Anne Opsal som da var fylkesråd møtte opp og lovte oss 250.000 kroner. Derfor ble stua oppkalt etter henne. Vi fikk en slump penger også fra Fiskarlaget Nord, mens vi brukte ca 700.000 kroner på restaurering, vindusskifte, restaurering og isolering. Resultatet er ei 60-70 kvadratmeter stue med TV, spisekrok og kjøkken med god plass for ca 20 personer. En populær plass å være mellom slagene, sier Oskar Høgstad.

Bygda har butikk, post og drivstoff et steinkast fra fiskebruket. En minibuss går tre dager i uka og korresponderer med buss til Tromsø.

Øker i år

Nå er det mai, og det er stille i Løksfjord og de andre ytterdistriktene etter at vinterfisket og vårfisket etter torsk er over. Nå fiskes det litt kveite og de fleste aller fleste av 22-23 ansatte er permittert til blåkveitefisket starter opp i mai-juni. Deretter kommer seien og til høsten håper man på at sildetorsken skal slå til før neste runde av vintertorskefisket er i gang i ytterkanten av fiskeristorbyen Tromsø.

I 2015 går det bedre både i EU-landene og i Løksfjord på Rebbenesøy i utkanten av Tromsø kommune. Løksfjord AS omsatte i 2014 saltfisk for over 40 millioner kroner. I år blir beløpene større og lønnsomheten atskillig bedre.

Når Kyst og Fjord kommer på besøk holder han fram en Especial, en saltfisk av stortorsk som tørket til klippfisk er sterkt etterspurt som delikatesse både i Portugal og Brazil.

Especial er saltfisken som veier fra fire kilo og opp. Hakket mindre er Graudo fra 2,67 til fire kilo, deretter Cressido 1,33 til 2,67 kilo og Corrent 0,67 til 1,33 kilo.

- Dere holder dere til produksjon av saltfisk, mens de aller fleste i torskesektoren oppnår stor fortjeneste på eksport av ferskfisk?

Saltfisk er viktig

- Årsaken til at det går godt i eksportmarkedet er først og fremst at økonomien i EU-landene er blitt bedre. De fleste EU-landene lå med brukket rygg økonomisk i flere år. Men nå går det bedre. Det betyr at blant annet norsk fisk oppnår bedre priser. I fjor hadde vi et dårlig år, men i år får vi hyggeligere tall i regnskapet. Det hadde ikke vært mulig å fortsette med saltfisk med fjorårets priser.

- Herfra har vi litt kronglete logistikk, blant annet med ferge. Dessuten er det viktig for norsk hvitfisknæring at man opprettholder balansen mellom de ulike anvendelsene, ferskfisk, filet, tørrfisk og saltfisk framfor å satse alt for mye på ett kort. Ellers vil det være uheldig dersom størstedelen av den beste torskekvaliteten går til fersk. Det vil slå negativt ut i tørrfisk- og saltfiskmarkedene, sier Høgstad.

Selv om han understreker behovet for en balanse, konstaterer han at høye priser på ferskfisk, også bidrar til økte priser på saltfisk.

Er optimist

- Du er med andre ord optimist?

- Det er positivt at den økonomiske krisen er over i de viktigste markedslandene. Når torskekvotene i tillegg ligger på et stabilt nivå, er det grunnlag for å være optimist. Jeg tror også det vil være mulig å tjene penger på saltfisk i årene som kommer, sier Høgstad.

I 2013 hadde selskapet drøyt 44 millioner kroner i omsetning og et resultat før skatt på døyt 1,3 millioner kroner.

- Vi har hatt positive resultater alle driftsårene. Vi er for så vidt fornøyd. Konseptet har vært forsiktighet og det å bygge egenkapital. Kravene fra bankene er tøffe, og i en hektisk sesong er det viktig å stille nødvendige garantier for oppgjør, sier Oskar Høgstad.

Vokste opp på Senja

Men for å gå litt tilbake i historien: Oskar Høgstad ble født i 1950 og levde sine første seks år i Botnhamn på Senja. Resten av oppveksten skjedde i Senjahopen. Hans far Andreas fikk jobb som maskinist hos bedriften Joh. Eilertsen og Sønn og deretter hos Nergård. Hans mor Hanna egnet line og vasket på fiskebruket.

Det var harde vilkår som gjaldt. Far hans og fem søsken ble farlaus som elleveåring etter ei sprengingsulykke.

Oskar tok framhaldsskolen og handelsskolen før han fikk jobb hos Joh. Eilertsen i 1974. Her var han formann og produksjonsleder til han kom inn som elev ved Statens Lærebruk i 1978.

Dette var en god skole med mye praksis, sier Oskar.

Nergård Senja

Etter skolen ble han ansatt som produksjonsleder ved Gryllefjord Fryseri. Deretter ble han daglig leder i Torsken havprodukter for igjen å vende tilbake til Gryllefjord Fryseri som disponent fram til 2010. De siste årene hadde den store fusjonen av bedriftene i Gryllefjord, Fjordgård, Senjahopen, Steinfjord og Grunnfarnes til Nergård Senja funnet sted.

Kom fra Nergård

Etter at han sluttet i Nergård-konsernet kom Oskar til Løksfjord. Det var Kræmer som bygde anlegget før andre verdenskrig. Nergård hadde et samarbeid med Kræmer, hvor de først leide anlegget og senere kjøpte det. Anlegget ble drevet for Nergård av Skaret Fisk på Arnøya fram til driften ble lagt ned i 2010.

Høsten 2010 ble anlegget kjøpt av Høgstad Invest AS (Oskar og hans to sønner), Frewi AS (Fredd Wilsgård) og Ernst Hugo Eriksen. Bedriften fikk navnet Løksfjord AS. Ernst Hugo var daglig leder til han solgte seg ut i 2014. Nå eier Høgstad Invest 55 prosent og Frewi 45 prosent. Oskar Høgstad er daglig leder.

- Det første driftsåret i Løksfjord AS på Rebbenesøya var i 2011, forteller han. Deretter ble det pendling fra Senjahopen til Løksfjord.

- Men for to år siden bygde vi et hus på Rebbenesøya. Herfra har jeg kort vei til fiskebruket i Løksfjord. Det nytter ikke å drive et fiskebruk på pendlerbasis. Da må man være på plass også i helger, og ikke minst i påsken, sier Oskar Høgstad. Han er gift med Sissel Storsul Høgstad som kommer fra Ytter-Vikna og som er lærer av yrke. Eldstesønnen Håvard er fiskerikandidat og daglig leder i Arnøylaks. Den yngste sønnen Sturla er siviløkonom og jobber som økonomisjef i JM Hansen i Tromsø.

Fiskerilovene

- Fisker ble du altså ikke. Men nå har du som fiskekjøper muligheten til å bli å bli fiskebåtreder dersom Sjømatindustriutvalget eller Tveteråsutvalget får det som de vil?

- Det handler om to ting. Det ene er Fiskesalgslagsloven som er det nye navnet på Råfiskloven. Slik den har vært håndhevet mener jeg den har gjort mye godt for fiskerinæringa. Det kan godt være at prisfastsettingen burde vært foretatt av to likeverdige parter. Men jeg tror ikke Råfisklaget har forverret situasjonen på kysten. Det tror jeg fiskeindustrien har greid sjøl. Når det gjelder muligheten til å eie fiskefartøy, mener jeg industrien godt kan leve med deltakerloven som i dag gjør at industrien kan eie 49 prosent av et kystflåterederi. Skulle man hjelpe fiskeindustrien kunne det være ei ordning der det settes av kvoter til industrien som skal disponeres i fellesskap med den stedlige fiskeflåten, sier Oskar Høgstad i Løksfjord.

Tekst og Foto: Bjørn Tore Forberg