I rapporten riksrevisjonen la fram tirsdag formiddag legges det ikke skjul på at oljevernberedskapen i nordområdene har sine begrensinger.

– Det er kritikkverdig at myndighetene ikke samarbeider bedre for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt i petroleumsvirksomheten. Dette kan i verste fall få svært negative konsekvenser for miljøet i et sårbart og verdifullt område, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

Ikke tilpasset

Her vises det til at petroleumsaktiviteten i nordområdene har økt de siste årene. Klima, isforhold og mørketid, sammen med dårlig utbygd infrastruktur, gjør det vanskelig å redusere konsekvensene av et utslipp. Undersøkelsen viser at det er god tilgang på oljevernressurser, men utstyret er ikke tilpasset forholdene i Barentshavet. Det er ikke bekreftet med øvelser at oljevernet vil fungere som planlagt i farvann med is.

– Miljødirektoratet, som stiller krav til beredskapen, og Kystverket, som har ansvar for den nasjonale oljevernberedskapen, samarbeider ikke godt nok. Ved en ulykke vil det også være krevende å koordinere de private og offentlige aktørene, påpeker Foss.

Utydelig grense

Oljeselskapene har hovedansvaret for beredskapen, men både staten og kommunene har en viktig rolle dersom det skulle skje en ulykke. Kystverket skal kunne overta ledelsen av oljevernaksjonen, men etaten har lite kjennskap til oljeselskapenes beredskapsplaner. Grensen mellom statlig og kommunal beredskap er heller ikke tydelig.

Stortinget har besluttet at det skal være petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Enkelte av leteboringene innebærer høy miljørisiko i et sårbart område. Miljømyndighetene må styrke samarbeidet med næringen for å sikre at det blir gjort bedre vurderinger av tiltak for å redusere risikoen.

Mangelfull dialog

I tillegg har petroleumsmyndighetene og miljømyndighetene for liten dialog om planlegging og oppfølging av miljøtiltak ved utbygginger i petroleumsvirksomheten. Det er viktig at miljømyndighetene er mer aktive tidligere når oljeselskapene planlegger utbyggingen, og Oljedirektoratet må involvere Miljødirektoratet tettere for å vurdere kostnader og nytte av miljøtiltak.

Det norsk-russiske samarbeidet er viktig for miljøet

Miljøsamarbeidet bygger gjensidig tillit og gir felles kunnskap. – Det er viktig å opprettholde den gode dialogen mellom politikere, forvaltningsmyndigheter og forskere fra Norge og Russland. At norske myndigheter fortsatt arbeider overfor russiske myndigheter for å redusere utslippene fra nikkelverkene, har stor betydning for miljøet i begge lands nordområder, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland startet i 1992.

Mye gjenstår

Høye nivåer av svoveldioksid i luften kan gi helseproblemer for utsatte grupper. Senest i januar gikk Sør-Varanger kommune ut med helseadvarsel til sine innbyggere på grunn av et forhøyet utslipp. Russiske og norske myndigheter har sammenlignbare målinger av svoveldioksid, men tålegrensene for utslippene er ulike. Dessuten overskrider utslippene fortsatt begge lands tålegrenser. Det er ennå ikke enighet mellom Norge og Russland om utslippene av tungmetaller eller hvor mye naturen tåler av slike utslipp.

– Norge må fortsette å være en pådriver for å bringe utslippene fra nikkelverkene ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Undersøkelsen om miljøsamarbeidet viser at norske myndigheter bidrar med kunnskap for å styrke arbeidet med å redusere annen forurensning både på Kola-halvøya og i Russland forøvrig.

– Det er ikke bare russisk side som må arbeide for å trygge miljøet i nord: Undersøkelsen vår om petroleumsvirksomhet i nordområdene viser utfordringer norske myndigheter må løse, påpeker Per-Kristian Foss.

Biologisk mangfold

Det er et mål for det norsk-russiske miljøsamarbeidet å redusere tap av biologisk mangfold. Dette skal nås gjennom en klimatilpasset forvaltning av felles bestander av truede og sårbare arter og deres leveområder.

De fleste av samarbeidsprosjektene om biologisk mangfold er blitt gjennomført etter planen, og har gitt bedre kunnskap om felles arter. Aktivitetene omfatter likevel få av de truede artene i grenseområdene. De siste årene har samarbeidet vært tettest om fem truede arter av dyr og fugler. Samtidig er rundt 50 arter av dyr og fugler i området ansett som truet.

– Forvaltningen av arter er et nasjonalt ansvar. For felles bestander bør likevel Norge og Russland ha tettere dialog om hvordan de sjeldne og truede artene kan ivaretas, sier Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen la fram sin undersøkelse av det norsk-russiske miljøsamarbeidet for Stortinget 26. mars. Undersøkelsen har blitt gjennomført i samarbeid med Den russiske føderasjons riksrevisjon.