Et av de store spørsmålene tilknyttet torskeoppdrett har vært om oppdrettstorsken kan gyte i merd og om eggene blir befruktet, klekker og blir til larver som kan overleve i det fri.

Ny forskning fra Havforskningsinstituttet viser at det kan de.

Det øverste bildet viser en normal torskelarve etter klekking. Nederst en larve med misdannelser i akse og plomme. FOTO: MAUD ALIX / HI

Sjette generasjon

– Forsøkene viser at egg fra førstegangsgytende torsk som har fått vekstfôr hele livet kan klekke - og larvene kan overleve. Det sier havforsker og prosjektleder Birgitta Norberg, etter å ha ledet et pilotforsøk Havforskningsinstituttet har utført på bestilling fra Fiskeridirektoratet.

For å granske kjønnsmodning, gyting og overlevelse, brukte HIN avlede oppdrettstorsk av sjette generasjon.

Fisken har oppholdt seg i kar på forskningsstasjonen i Austevoll, der de har blitt utsatt for naturlige lysforhold. Under naturlig lys fullførte oppdrettstorsken sin reproduktive syklus og gytte.

50 000 larver til startfôring

Forskerne har hatt to ulike tilnærminger for å granske om eggene fra oppdrettstorsk kan overleve, og om larvene er levedyktige. I første del har befruktede torskeegg blitt klekket i en vanlig inkubator, som i normal produksjon av fisk.

50 000 klekket larver gikk så gjennom en standard startfôring – larvene har vært i store kar, og blitt fôret med hjuldyr og hoppekreps.

– Vi ville granske om larvene kunne leve lenger enn syv dager etter klekking, og det viser forsøkene at de kan. Tusen larver lever fortsatt, sier Norberg og legger til:

– Kvaliteten på egg og larver fra oppdrettstorsk er ikke så dårlig at ingen overlever.

Egg fra førstegangsgytende torsk som har fått vekstfôr hele livet kan klekke i merd og larvene kan overleve. (Foto: Christine Fagerbakke/HI).

Fulgte utviklingen nært

I andre del av pilotstudien har havforsker Maud Alix fulgt torskeegg nøye, for å granske hvor mange som klekker og hvordan de utvikler seg den første uka.

Forsøket viste at i snitt var 36 prosent av eggene befruktet.

De befruktede torskeeggene ble sortert og så inkuberte («ruget») på 6 grader. Annenhver dag undersøkte forskeren hvor mange egg som overlevde og senere klekket.

Stor variasjon i overlevelse

Det var stor variasjon i overlevelse mellom de fem ulike egg-gruppene, viste pilotstudien.

– En uke etter befruktning kunne én gruppe ha 33 prosent overlevelse, mens en annen hadde 95 prosent, forteller Alix.

Tallene viser at i snitt 75 prosent av eggene overlevde syv dager etter befruktning.

Det var også stor variasjon i hvor mange av de befruktet egg som klekket. Fra noen egg-grupper klekket nesten alle, fra andre nesten ingen.

– I snitt klekket 68 prosent av de befruktede eggene, sier forskeren.

3 av 4 har misdannelser

Blant larvene som klekket, hadde i snitt 74 prosent en eller annen grad av misdannelse.

– Den vanligste formen for misdanning er i aksen til larven. Altså ryggraden. Normalt sett er torskelarven lang og rett, men for mange er ikke aksen formet korrekt, forklarer Alix.

Forskerne registrerte også misdannelser i plommen, som skal fôre larven til den kan skaffe mat selv. I misdannede plommer var det ødem, som kan hindre larvenes mulighet til å ta til seg næring.

– Men selv om mange larver er deformert, er det fortsatt en del som potensielt kan overleve, sier Alix.

HI-forskerne Maud Alix og Birgitta Norberg forsker på oppdrettstorsk. FOTO: CHRISTINE FAGERBAKKE/HI