I tillegg bidrar næringen stort til sysselsettingen langs kysten, melder Norges Fiskarlag.
Den nye rapporten er laget av SINTEF på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Bakgrunnen for bestillingen var blant annet at Norges Fiskarlag, i et landsmøtevedtak fra 2013, bad om at det blir sett nærmere på betydningen av fiskeflåten i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
SINTEF har brukt tall fra 2014 i sin analyse. Den samlede verdiskapingen i den fiskeribaserte verdikjeden var i 2014 på vel 27,2 milliarder kroner.
Ett hovedmoment fra analysen er at norsk fiskerinæring bidrar til å sysselsette dobbelt så mange som det antallet som arbeider i fiskerinæringen.
Viktig næring
-Hver arbeidsplass på vann skaper to arbeidsplasser på land. Dette viser at næringen som i årtider har bygget nasjonen fortsatt har en viktig rolle i kystsonen, sier fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen.
-Vi vet jo at eksporten er stor og betydningsfull for nasjonen og dette er et element i næringens betydning som er velkjent. Nå er det også tydelig dokumentert at ringvirkningene lokalt er betydelige. Dette er momenter som ikke er ukjente for oss. Analysen dokumenterer det likevel på en innsiktsskapende måte, ved hjelp av metodebruk som gjør at vi får god innsikt, sier Kjell Ingebrigtsen.
Gir høy omsetning
Selve flåteleddet fisket i 2014 for en førstehåndsverdi på 15,3 milliarder kroner. Ringvirkningsanalysen viser at for hver krone økt i omsetning fangstleddet, skaper det omlag 2,1 kroner i økt omsetning i foredlingsleddet, og vel 17 øre i økt omsetning i grossist/eksportleddet. I det øvrige næringslivet (etterspørselsbaserte ringvirkninger) økes omsetningen med 1,2 kroner. Til sammen betyr det at for hver krone i omsetning fra fiskeriene skapes det altså en omsetning i resten av verdikjeden og i annet næringsliv for kr. 3,50.
Sysselsetting
Den fiskeribaserte verdikjeden hadde i 2014 hele 25 170 årsverk. For hvert årsverk direkte tilknyttet fiske og fangst, generer det samlet 1,8 årsverk i resten av den fiskeribaserte verdikjeden, inklusive de etterspørselsbaserte ringvirkningene. I 2014 var det 9 100 årsverk i fiskeriene som lå til grunn for denne beregningen.
Levering til havbruk
Norske fiskere leverer årlig store mengder råstoff til mel- og oljefabrikker, der dette igjen brukes i fiskefôr i havbruksnæringen. Dette er i hovedsak to typer råstoff, der det på den ene siden er pelagiske fiskeslag som går direkte til fabrikkene og restråstoff som leveres som avskjær eller som proteinkonsentrat.
I analysen vises det til at potensialet for å utnytte mer restråstoff fra fiskeri som grunnlag for produksjon av fôr til oppdrettsnæringen er høyt. I 2015 var utnyttelsesgraden for restråstoff fra torsk og torskeartet fisk 48 prosent.
Betydningen av fiskeflåten
I sin analyse påpeker Sintef også at fangstleddet kommer uforholdsmessig dårlig ut i tradisjonelle ringvirknings- og verdiskapingsanalyser, sammenlignet med øvrig næringsliv.
I flere år har SINTEF utarbeidet nasjonale verdiskapings- og ringvirkningsanalyser som viser betydningen av sjømatnæringen. De årvisse analysene gir et godt grunnlag for å formidle betydningen av fiskeri- og sjømatnæringa både i politiske prosesser og i samfunnsdebatten for øvrig. Årsaken til at fiskeflåten kommer dårligere ut enn en kunne sett for seg, er at de tradisjonelle analysene hovedsakelig handler om hvilke ringvirkninger sjømatnæringa har hos leverandører av varer og tjenester. Virkninger i leddene framover i verdikjeden, og dermed den fulle økonomiske betydningen av fiskeflåten, kommer ikke tydelig fram. Det var altså dette landsmøtet i Fiskarlag påpekte og spesifikt bad om å få utredet i landsmøtevedtaket fra 2013, og som nå er tydeliggjort gjennom en mer omfattende analyse.