Godt forankret i havbunnen i Frakkfjord og Bergsfjord henger postkassene. Eller, rettere sagt lyttebøyene, som tar imot signaler som sendes fra torsken Havforskningsinstituttet har merket.

Overvåkningen av torsk i nordnorske fjorder er en del av prosjektet SalCod, som skal finne ut av hvordan kysttorsk og skrei i nord påvirkes av lakseoppdrett.

Det er mye grums som har festet seg på bøyene som hentes opp. Før dataene kan lastes ned, må lyttebøyene spyles og rengjøres. Foto: Havforskningsinstituttet

– Vi har merket drøye 700 torsk med akustiske merker og satt ut et nettverk av lyttebøyer i fjordene vi undersøker. Det gir oss mulighet til å posisjonere merket fisk med stor nøyaktighet og gir oss helt ny kunnskap om torsken sin adferd og preferanser, forteller havforsker Thomas Bøhn.

Rundvask til jul

Tidlig i desember gjør Ellie Watts og Eirik Bygdnes seg klare for tokt. Mørket har senket seg i nord.

– Vedlikehold må til på utstyr som står i havet. Etter en stund setter det seg alger og grums på alle overflater. Om vi ikke henter opp utstyret for å rengjøre det, risikerer å miste både lyttebøyer og data, forteller Watts.

Her blir en av torskene som nå gir forskerne unik innsikt i livet i fjordene merket. Torsken er bedøvd under merkingen. Samtidig registreres vekt og lengde, kjønn og antatt alder på torsken,samt at det tas genetiske prøver som fortelle om fiskens genetiske opphav.  Foto: Havforskningsinstituttet

Det er grisete arbeid i vinterkulda, frosten biter i fingrene, men det viktig for få inn data om torsken. Hver eneste lyttebøye skal opp på dekk, før den spyles og gjøres ren. Så lastes dataene ned, før bøyen senkes ned i havet igjen.

Kjent avsender

«Pip piip piiip pip – kodesignal mottatt: Der fikk vi inn den store gammelskreien på 14 kg, han er nå på 30 m dyp innerst i fjorden».

– Hver merket torsk har sitt eget unike signal, som gjør at vi vet hvilken fisk som svømmer forbi lyttebøyene. Da vet vi om det er kysttorsk eller skrei, vi vet hvor stor den er, om den er ung eller gammel, og om det er en hann eller hunnfisk, forklarer Bøhn.

Lyttebøyene registrerer hver enkelt merket torsk, hver gang den svømmer forbi. Merkene kan sende ut signaler i opptil 10 år. De unike dataene gir forskerne mulighet til å finne ut om torsken endrer adferd og vandringsmønster når de vokser opp og gyter i nærheten av et oppdrettsanlegg.

Sporer endringer

Målet med overvåkningen av torsk i nordnorske fjorder er å finne ut om torsken oppfører seg annerledes når det er et aktivt oppdrettsanlegg i nærheten.

– Detaljert data over flere år om hvor hver enkelt merket torsk svømmer gir oss ny innsikt. Torskens bevegelser fra time til time, hver dag og gjennom sesongen kobles til ulike miljøforhold, dybde, plassering av andre torsk og avstand til oppdrettsanlegg. Det vil gi oss unik kunnskap om hvordan fiskeoppdrett påvirker både kysttorsk og skrei. Prosjektet skal videreføres med en større satsning kalt KYSTNORD, som skal se dypere inn i hvordan menneskelige faktorer påvirker økosystemene våre langs kysten, avslutter Bøhn.