Kystverket mener bruken av engelske standardfraser gir mer forutsigbarhet og sikkerhet til sjøs. Forslaget sier også at båter skal kunne straffes for å kommunisere på andre språk. Kun dersom det er nødvendig for sikkerheten åpnes det for bruk av skandinaviske språk. Brudd på bestemmelsen kan medføre straff.

Bøter og fengsel

12. april skrev Kystverket i et brev til Samferdselsdepartementet at det bør være straffbart å kommunisere over sambandet på et annet språk enn engelsk og skandinavisk, samt at det «bør være mulig å straffe situasjoner som er omfattet av havne- og farvannsloven § 51 annet ledd, som skyldes forsettlig unnlatelse av å kommunisere på engelsk, selv når dette åpenbart ikke var nødvendig».

Ifølge brevet fra Kystverket er gebyrer den mest sannsynlige formen for straff. Men bøter og fengsel i inntil to år kan vurderes for «overtredelser hvor det inntrer eller oppstår fare for betydelig skade på liv eller helse, miljø eller materielle verdier».

Språkparagrafen er en del av den nye sjøtrafikkforskriften, som regjeringen fastsatte tidligere i år. Forskriften omfatter blant annet nye bestemmelser for sjøtrafikksentralene, som overvåker sjøtrafikken langs kysten. Det omstridte punktet har imidlertid skapt så mye debatt at regjeringen har satt det på vent, for å gjøre «videre vurderinger».

Vil skrote hele språkkravet

– Vi må ikke utslette vårt eget språk. I akademia blir det mindre norskbruk og norsk kan dø ut over tid som akademisk språk. Og nå skal norsk som arbeidsspråk få innlagt forbud og åpning for staff, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til Nettavisen.

Senterpartiet har lagt press på Kystverket i denne saken siden før nyttår. Samtidig har seks forbund og interesseorganisasjoner gått mot forslaget.

Etter alt oppstyret har Kystverket moderert sitt forslag, slik at man tillater bruk av skandinaviske språk i nødsituasjoner. Det er ikke godt nok for Vedum, som ønsker at hele språkkravet skrotes.

– Vi lagde ikke noe oppstyr i media om dette, fordi vi tenkte det selvsagt ikke ville bli straffbart. Men det ligger fortsatt inne en straffe av forsettlig unnlatelse. Det er tydelig tale: Hvis det er en norsk sjømann som snakker norsk med en på operasjonssentralen, så åpner regjeringen for at de kan straffes.

Han tror ikke, som Kystverket gjør, at engelsken vil forbedre sikkerheten.

– Alle forbundene og interesseorganisasjonene går i mot dette. Man skulle tro at sjøfolk vet best hvordan man unngår ulykker.

- Uakseptabelt

Leder for Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen, kaller forslaget uakseptabelt. – At hele norskekysten skal pålegges engelsk som arbeidsspråk er helt uakseptabelt, sier han til Nettavisen.

– Bør man ikke kunne engelsk, slik at man for eksempel kan kommunisere med fartøy fra andre land?

– Jo, man bør for så vidt ha en minimumskompetanse i engelsk, men dette er nærmest at man skal trues til å skifte språk.

Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, tror ikke standardiserte engelskfraser over sambandet vil gjøre sjøtrafikken noe tryggere. Snarere tvert imot.

– Vi mener det skal være norsk eller skandinavisk langs norskekysten, av hensyn til annen småtrafikk. Vi har en stor kystflåte som ikke følger like godt med på opplysningene som gis over sambandet, og dette kan derfor øke sjansen for at de ikke får med seg viktig informasjon.

Han kommer nå med en klar beskjed til statsråd Hareide:

– Han bør lytte til de partene som er berørt av dette og ta innover seg at vi har en stor kystflåte som ikke opererer internasjonalt. Derfor tror jeg ikke at å endre til engelsk gir noen økt sikkerhet.

Hareide i tenkeboksen

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sier i en e-post til Nettavisen at han enda ikke har bestemt seg for om han vil stille et språkkrav.

- Det viktigste for meg i denne saken er enkelt: Sikkerheten til alle som ferdes på sjøen, skriver han.

- Både forslag og innvendingene mot forslaget er begrunnet i hensynet til sjøsikkerhet. Jeg har hatt møter med begge sider, og lyttet til deres innspill. I tillegg fikk vi en rekke innspill i forbindelse med høringen av forskriften. Vi går nå grundig gjennom alle innspillene for å komme frem til den løsningen som gir best sjøsikkerhet.