Det betyr med rene ord at omsetninga, etterspørselen og ikke minst fangsten skal til værs.

Veterinær og markedsfører

Beate Solvoll (35) er veterinær med bakgrunn fra Mattilsynets distriktskontor i Vesterålen, der hun de siste tre årene har hatt hovedansvar for kvalkjøttkontrollen i regionen. Øyvind Bjerke (31) er markedsfører med utdannelse fra Norges Fiskerihøgskole og Handelshøgskolen i Tromsø, og med erfaring fra merkevarebygging i reiselivsnæringa gjennom sistnevnte. Nå er det merkevarebygging for kval som står på programmet.

- Det innebærer at vi aller først må fastsette en kvalitetsstandard for kvalkjøtt som alle er enige om. Vi må jobbe nært opp mot kokkenæringa og matvarebransjen for å gjøre produktet kjent. Og vi må få inn yngre brukere gjennom Facebook og andre nettsamfunn, forteller de to til Kyst og Fjord.

Treårig løp

På årsmøtet i kvalfangerlaget i desember ble det klart at Vesterålen Fiskeripark AS på Myre nylig hadde fått oppdraget med å bygge opp den nye merkevareforeninga, som ble formelt stiftet et drøyt halvår tidligere. Arbeidet er omfattende, og tilslaget innebar at selskapet på Myre måtte utvide staben. Øyvind Bjerke var mer og mindre på plass allerede under årsmøtet, prosjektleder Beate begynte i midten av februar. Fiskeriparken, som på tre år har doblet staben fra fire til åtte, har mange jern i ilden, med flere prosjekter enn bare kval. Men for Solvoll og Bjerke vil kvalprosjektet være den helt dominerende arbeidsoppgave de neste tre årene.

Totalt 3,8 millioner kroner ligger i bunnen av prosjektet, hvorav drøyt 1,9 millioner fra Innovasjon Norge. 850.000 er overført fra det tidligere Markedsrådet for kval, 100.000 er fra Norges Råfisklag, mens anslagsvis en drøy million kommer i form av råstoffavgift fra kvalfangsten.

I forkant av den endelige tilslutninga fra Innovasjon Norge ble det flere runder med avklaringer og dokumentasjon før tilskuddet kunne utbetales og prosjektet starte for fullt. – Du kan si at oppstarten ble 1. mai, ikke 1. januar. Dermed blir sluttdato satt 1. mai 2016, forteller daglig leder i Fiskeriparken, Keven Vottestad.

Når prosjektperioden er over, skal fangsten og omsetninga ha økt så mye at merkevareforeninga kan stå på egne bein og fortsette arbeidet, uten ekstra prosjektmidler.

Vil ut på fangst

Beate, som er vokst opp i Andøy, synes i grunnen det er helt greit at prosjektet ikke starter før nå. Årets kvalfangst er i gang, og det er lett å snakke om dette mens aktørene står midt oppi det. Utover sommeren vil prosjektlederen ha kontakt med flest mulig i næringa om kjøttkvalitet, helst med ferskt kjøtt mellom hendene. For selv om det er mange oppfatninger om hva som er god og dårlig kval blant aktørene, har det aldri vært satt en felles kvalitetsplattform, som alle er enige om.

Det samme skjedde med skreien for noen år siden. Definisjonen av skrei førte til en helt ny bevissthet om gytetorskens fordeler, og ferskomsetninga gikk til værs. Nå skal man bli enige om hva som er god og dårlig kval; om standarder for lagring, temperatur, holdbarhet og kanskje størrelse på dyret. Krav til fangst, krav til behandling av hvalen etter fangst, krav til mikrobiologiske undersøkelser, krav til pakking, merking og transport, og kanskje krav til fangstdato i forhold til ulike kvalitetssortimenter. Som kjent er tidlig kjøtt magrest og best, mens kval fanget på ettersommeren, etter at dyret har beitet på sild og lodde i flere uker, har større fettinnhold. På samme måten er det stor forskjell på et stort og et lite dyr, i landbruket er sau og lam to forskjellige ting, og elgjegere skiller okse, ku og kalv.

Arbeidet med kvalitetsstandard vil dominere veterinærens arbeidsfelt det første året. Beate tar utgangspunkt i det utmerkede kvalitetsheftet som Jan Brox i Råfisklaget utarbeidet for kvalfangsten i 2007, og Brox er også med i komitéen for utarbeidelse av kvalitets-standard/utarbeidelse av Norsk Standard for kval.

- Dette er et artig arbeid. Jeg blir kjent med næringa på en helt annen måte enn tidligere, sier Beate, som tidligere har vært mye rundt og godkjent mottaksanlegg og båter. Nå håper hun å få være med en av de samme båtene ut på feltene.

Kvalkjøtt på TV?

Øyvind jobber på en helt annen ende av skalaen. Han er i gang med en markedsundersøkelse for kvalkjøtt, i hotell- og restaurantbransjen. 700 svar er på vei inn i systemet, som skal være ferdig tolket i neste måned. Senere blir det også undersøkelser og kontakt med dagligvareleddet, og informasjonsmøter der kjedene blir informert om arbeidet. Kvalen er selvsagt på facebook, om du skulle være i tvil, og de vurderer å sparke i gang en PR-film. Ellers skal kvalkjøttet ut på matfestivaler, kokkeseminarer og kanskje på matprogrammer på TV.