- Erfaringene fra pilotområdene Stavanger, Ålesund/Giske og Skjervøy/Kvænangen er så positive at vi overfor Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har foreslått produksjon av marine grunnkart som et nasjonalt program fra 2023. Det vil være en lønnsom investering for samfunnet, skriver havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø, NGU-direktør May Britt Myhr og kartverksjef Johnny Welle i en felles kronikk i Bergens Tidende, gjengitt på Havforskningsinstituttets hjemmeside.

- Avhengig av kunnskap

Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) har siden 2020 samarbeidet om pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen», som omhandlet tre begrensede områder ulike steder på kysten.

De nærmere 50 kart- og dataproduktene som så langt er utviklet omfatter kunnskap om dybder og bunnterreng, modeller for strøm, bølger, saltholdighet og temperatur, geologiske kart over sjøbunnens fysiske og kjemiske egenskaper, samt en rekke avledede kart. Her er naturtypekart, kart over sårbare naturtyper, samt kart over forvaltningsprioritert natur, samt observasjoner av menneskelig påvirkning med søppel, trålspor og tapt fiskeredskap. Blant annet.

- Norge er avhengig av både kunnskapsgrunnlaget og av et sterkt offentlig eierskap til data. Et nasjonalt program for marine grunnkart i kystsonen skal skaffe til veie nye data, og ikke utføre arbeid eller forvaltningsoppgaver som blir gjort av andre. Programmet skal derimot bidra til full integrering av marine data på tvers av forvaltningsnivåene. Målet er at brukerne skal ha enkel tilgang til alle de data de har behov for, skriver de tre.

Solid informasjon

I en samfunnsøkonomisk analyse fra Metier OEC er det identifisert 28 nyttevirkninger på tvers av 11 bruksområder for marine grunnkart i kystsonen, og verifisert at et nasjonalt program har meget positiv nytteverdi. Fiskere, forskere og statsforvalterne har alle nytte av slike kart, forteller analysen.

- Det er vanskelig å ta gode politiske beslutninger og å sikre en bærekraftig forvaltning av kystsonen uten solid informasjon om dybdeforhold, geologi, biologi og forurensning på sjøbunnen. Mange avgjørelser blir tatt på et svakt kunnskapsgrunnlag.