Marine Harvest har lenge vært uenig i eksportavgiften hele næringa er pålagt for å finansiere Sjømatrådets virksomhet. Avgiften vil i 2016 være på hele 600 millioner kroner, og Marine Harvests bidrag utgjør ifølge selskapet selv 70 millioner av dette.

Dette er penger selskapets direktør mener de i beste fall ikke har noen effekt av, men høyst sannsynlig negativ effekt.

– Da eksportavgiften ble innført, hadde ordningen en mening og fungerte godt. Verken produktet eller selskapene var tilpasset moderne markedsføring. Også den totale kostnaden for næringen, på omkring 20 millioner kroner, var til å leve med, skriver salgs- og markedsdirektør Ola Brattvoll.

Siden 1991 har oppdrettsnæringen utviklet seg og blitt langt mer profesjonell. Produktene er i større grad tilpasset kundenes ønsker og behovet, og selskapene selger og markedsfører egne merkevarer i Norge og i utlandet. Marine Harvest mener selskapet i realiteten nå er lovpålagt å finansiere markedsføringen av sine konkurrenters merkevarer.

– I dag betaler bare Marine Harvest 70 millioner kroner i året til en utdatert ordning som er direkte skadelig for vår virksomhet, skriver Brattvoll i en pressemelding.

Marine Harvest mener finansieringen av Norges Sjømatråd utgjør statlige subsidier, som bryter med EØS-avtalen. De mener også at avgiften kan være en ulovlig eksportrestriksjon og importrestriksjon.

– Vi mener ordningen utgjør et brudd med EØS-avtalen. Å bryte EØS-avtalen kan utløse mottiltak. Siden dette er kostnader vi ikke får noe igjen for, kan ikke vi ta den risikoen, og har bedt ESA vurdere ordningen, sier Brattvoll i pressemeldingen som i dag har fått bred oppmerksomhet.

Samtidig som Marine Harvest vil strupe pengestrømmen til Sjømatrådet, ønsker de ikke rådet nedlagt. Selskapet vil heller basere ordningen på frivillighet.

– Dersom en konstruerer et sjømatråd som er kommersielt i tankegangen og tilbyr gode tjenester innen for eksempel eksportstatistikk, omdømme og beredskap, samt generisk markedsføring, vil Marine Harvest bidra til de to første og aktivt delta i dette arbeidet. Generisk markedsføring kan da være for dem som ønsker dette, mener Brattvoll.